Tumorer i lillehjernen tilhører gruppen av neoplasmer i sentralnervesystemet. De kan være både godartede og ondartede, primære og et resultat av metastaser fra andre organer. Lillehjernesvulster kan gi noen spesifikke symptomer, som gjør det mulig å mistenke at dette er i denne delen av hjernen som svulsten har utviklet seg – hva er symptomene?

Cerebellar svulsterutgjør omtrent 20 prosent av CNS-svulster hos voksne og omtrent 70 prosent hos barn.Svulster i sentralnervesystemeter delt inn i supratentorial og subtentorial - denne inndelingen er basert på om svulsten vokser over cerebellarteltet eller under denne strukturen

Subtentorielle svulsterer referert til somposterior skull fossa tumors . Strukturene som ligger der inkluderer bl.a. lillehjernen og hjernestammen. Svulster i den bakre fossa av skallen finnes hovedsakelig hos barn - av alle hjernesvulster som finnes i denne aldersgruppen, er opptil 70% av dem lokalisert på dette stedet. Hos voksne utgjør proliferative sykdommer lokalisert i den bakre fossa av skallen opptil 20 % av alle CNS-svulster. Generelt er de vanligste svulstene i den bakre fossaen av skallen de som oppstår i lillehjernen

Cerebellar svulster: typer

Både godartede og ondartede svulster kan utvikle seg i lillehjernen. Når det gjelder sistnevnte, kan lillehjernen være både stedet for det primære tumorfokuset og stedet for tumormetastasering fra et annet organ (f.eks. fra bryst, lunge eller nyre). , er hovedsakelig:

  • medulloblastom
  • ependymomas
  • primære nevroektodermale svulster
  • gliomer (glioblastom)
  • astrocytom
  • papillomer i choroid plexus (papillom)
  • hemangiomer (hemangioblastom)

Endringer som kan gi et bilde av en cerebellar svulst, og samtidig ikke er kreftfremkallende, er abscesser i lillehjernen, cyster i dette organet og encysted parasitter (f.eks. echinococcosis).

Cerebellar svulster: årsaker

Årsakene til at folk utvikler cerebellare svulster er ikke fullt kjent. For potensielle årsakerVed svulster i lillehjernen vurderes genetiske lidelser. Disse inkluderer for eksempel mutasjoner av suppressorgener (dvs. de som har som rolle å stoppe patologiske celler fra å reprodusere), samt ulike genetiske sykdommer assosiert med økt disposisjon for forekomsten av neoplasmer i sentralnervesystemet, som f.eks. Li-Fraumeni syndrom (med økt risiko for medulloblastom). Eksponering for ulike giftige stoffer og gjennomgår stråleterapeutisk behandling anses også som sannsynlige årsaker til cerebellare svulster.

Cerebellar svulster: symptomer

Symptomer på cerebellare svulster avhenger både av deres spesifikke plassering og størrelse, samt av typen av en bestemt svulst og arten av dens vekst. Spesielt plager som:

  • dysmetri (pasienter har i forløpet problemer med korrekt vurdering av avstand, samt med å stoppe den utførte motoriske aktiviteten når som helst)
  • ataksi (assosiert med nedsatt motorisk koordinasjon, dens manifestasjon kan f.eks. være å gå med vidt adskilte ben)
  • nystagmus
  • hemiplegi
  • lammelse av øyebevegelser, dobbeltsyn (oppstår som et resultat av trykk på hjernestammen og på kjernene i kranienervene - oculomotor, trochlear og abduksjon)

Resultatet av utviklingen av en cerebellar tumor er ganske ofte også en økning i intrakranielt trykk. Ved denne lidelsen kan pasienter oppleve:

  • alvorlig hodepine
  • oppkast
  • svimmelhet
  • hydrocephalus (dette problemet rammer spesielt barn med svulster i lillehjernen)
  • mys
  • synsforstyrrelse (relatert til optisk plateødem)
  • meningeale symptomer (f.eks. nakkestivhet)

Cerebellar svulster: diagnose

Mistanke om cerebellar svulst kan gjøres på grunnlag av pasientens symptomer, men en slik mistanke må bekreftes med passende tester. Ved diagnostisering av svulster i lillehjernen brukes hovedsakelig avbildningstester, som datatomografi av hodet og magnetisk resonansavbildning. Funksjonelle avbildningsstudier som positronemisjonstomografi (PET) eller enkeltfotonemisjonstomografi (SPECT) kan også utføres. I den diagnostiske prosessen kan lumbalpunksjon også brukes (for å vurdere cerebrospinalvæsken med tanke på for eksempel tilstedeværelsen av kreftceller i den). Ved påvisning av tilstedeværelsen av en cerebellar svulst hos pasienten, utføres denen stereotaksisk biopsi, hvis mål er å skaffe materialet og deretter utføre en histopatologisk undersøkelse, kan brukes - det gjør det mulig å stille en nøyaktig diagnose av typen cerebellar svulst, samt å bestemme hvilken behandling som vil være mest hensiktsmessig for en gitt pasient og for å vurdere prognosen til en slik pasient

Cerebellar svulster: behandling

Som for andre neoplastiske sykdommer i sentralnervesystemet, inkluderer den grunnleggende terapeutiske prosedyren ved cerebellare svulster kirurgisk behandling. De beste resultatene oppnås når cerebellar svulsten er fullstendig fjernet. Dette er ikke alltid mulig med en gang - noen ganger gjennomgår pasienter strålebehandling eller kjemoterapi før operasjon for å redusere den opprinnelige svulstmassen. Imidlertid har begge de ovennevnte metodene noen begrensninger - pasienter vurderes nøye før de påføres, for eksempel på grunn av senkomplikasjoner ved strålebehandling. Ved cellegift tas det hensyn til både at en stor andel av sentrale svulster er resistente mot cellegiftmidler, og at penetrasjonen av legemidler gjennom blod-hjerne-barrieren er begrenset, noe som gjør det nødvendig å bruke høye doser cellegift. - og disse bærer med seg Det er risiko for systemiske komplikasjoner ved behandling Pasienter med svulster i lillehjernen kan også få medisiner for å lindre symptomene. Symptomatisk behandling av cerebellare svulster er basert på bruk av glukokortikosteroider (for å senke intrakranielt trykk) og profylaktisk bruk av antiepileptika (deres administrering er for å forhindre anfall).

Kategori:

Onkologi