En hematolog er en spesialist som arbeider med sykdommer i blodet og det hematopoietiske systemet. Hematologi er studiet av blod, dets egenskaper, dets funksjoner i kroppen og alle sykdommer relatert til blodet og det hematopoietiske systemet. Hematologi regnes som et tverrfaglig felt fordi det er nært knyttet til andre medisinske områder, som immunologi, serologi og transfusjonsmedisin

Hvem er en hematolog?

En hematologer en hematologispesialist.Hematologier et relativt ungt (dets raske utvikling fant sted på midten av det tjuende århundre), men ekstremt dynamisk utviklende felt innen medisin. Den økende interessen for det skyldes delvis det økende antallet pasienter med sykdommer i blodet og det hematopoetiske systemet. Det bør huskes at ofte kan sykdommer i blodet og det hematopoetiske systemet være et signal om andre sykdommer, for eksempel kan anemi på grunn av jernmangel også indikere problemer med fordøyelses- eller urinveiene, og hyperemi kan være det første symptomet på nyrekreft eller en svulst i sentralnervesystemet

Hvilke tester er bestilt av hematologen?

Hematologi er først og fremst basert på blodanalyse. Ofte, fra det grunnleggende blodtellingen, hvor antall røde blodlegemer, hvite blodlegemer, hemoglobinkonsentrasjon, mengden hematokrit og andre parametere, for eksempel blodplater, ESR eller CRP, bestemmes, kan legen konkludere med at han har å gjøre med jernmangel, betennelse, kronisk infeksjon eller autoimmune sykdommer

For å stille en korrekt diagnose er det ofte nødvendig å utføre detaljerte laboratorietester, for eksempel blodbiokjemi (blodplasmasammensetningen analyseres, dvs. nivået av kreatinin, urea, glukose, elektrolytter, bilirubin, amylase) og utstryk testes (som gjør det mulig å bekrefte eller utelukke blant annet virus-, bakterie- eller soppinfeksjoner, infeksjonssykdommer, benmargslidelser eller hypotyreose).

Hematologen kan også henvise deg til benmargsprøver, benmargsbiopsi eller lymfeknutebiopsi, men også til grunnleggende prøver som røntgen av thorax eller ultralydundersøkelse

Hvilke sykdommer diagnostiseres av en hematolog?

Personer som har utført en generell blodprøve og resultatene henvises oftest til hematologde kom feil ut. I begynnelsen gjennomfører legen et detaljert intervju med pasienten, spør ikke bare om tidligere sykdommer eller familieforhold, men også om livsstilen (kosthold, fysisk aktivitet). Det er best å skrive ned alle symptomene som vi har å gjøre med på forhånd, for selv tilsynelatende ubetydelige symptomer som irritabilitet, døsighet, sprø negler, hårtap eller hodepine kan være viktig informasjon for legen som vi lider av f.eks. en av de vanligste sykdommene innen hematologi, dvs. anemi.

Andre sykdommer i blodet og det hematopoietiske systemet som hematologi omhandler er:

  • anemi
    • hemolytisk anemi
    • megaloblastisk anemi
    • aplastisk anemi
    • Addison-Biermer anemi et al.
  • leukemier
    • akutte myeloide leukemier
    • akutte lymfatiske leukemier
    • kroniske leukemier
  • lymphiaki
    • Hodgkin
    • non-Hodgkins lymfomer og andre
  • myelomatose
  • hemoragiske flekker (vaskulære, blodplater, medfødte og plasma ervervet)
  • hyperemi (inkludert polycythemia vera)
  • leukopeni
  • essensiell trombocytemi
  • trombofili (hyperkoagulabilitet)
  • granulocytopeni
  • agranulocytose
  • systemisk mastocytose
  • myelofibrose

Behandlingsmetoder brukt i hematologi

Noen hematologiske tilstander er relativt enkle å diagnostisere og behandle, og viktigst av alt, de utgjør ikke en trussel mot pasientens liv. For eksempel ved anemi på grunn av jernmangel bør jerntilskudd startes, og samtidig kan hematolog bestille time hos andre spesialister, bl.a. hos gynekologen hvis det er mistanke om at jernmangel skyldes for kraftig menstruasjon

På den annen side krever andre (f.eks. neoplastiske sykdommer) tilpasning av behandlingen til sykdomstypen, dens stadium og den generelle helsetilstanden til pasienten. Ved lymfomer brukes ofte kjemoterapi, monoklonal antistoffbehandling og strålebehandling. For leukemier (selvfølgelig avhengig av type og stadium av sykdommen), fungerer kjemoterapi og benmargstransplantasjon fra en familie eller urelatert donor godt. Hematologen samarbeider i slike tilfeller med leger med andre spesialiseringer, f.eks. onkologi, transplantologi, immunologi

Kategori:

Pasientsett