Nettmobbing (nettmobbing, nettforfølgelse) er en type vold ved bruk av internett og elektroniske kommunikasjonsmidler, f.eks. mobiltelefoner. Nettmobbing er en trussel som kan deles inn i flere typer og som hvert år utvider omfanget, og rammer en økende del av befolkningen, spesielt de som bruker ny teknologi oftere. Les om nettmobbing, lær om typer nettmobbing og lær hvordan du reagerer på nettforfølgelse.

Nettmobbing: definisjon

Nettmobbing(fra engelsknettmobbing, nettforfølgelse ) er en atferd som ved hjelp av ny kommunikasjons- og informasjonsteknologi er rettet mot å skade en gitt person eller gruppe. Tidligere trodde man at nettmobbing hovedsakelig oppleves av unge mennesker: ungdom og barn, men stadig flere voksne blir også ofre for denne typen vold. Utviklingen av teknologi og nesten kontinuerlig tilgang til Internett resulterer i en forstyrrelse av forholdet mellom det virkelige og det virtuelle liv, mellom relasjoner bygget i virkeligheten og de som er implementert hovedsakelig eller bare i cyberspace.

Revolusjonen i sosiale relasjoner introdusert av populariseringen av Internett virker ustoppelig. Tempoet som disse endringene skjer med, hindrer imidlertid utviklingen av adekvate strategier for handling i cyberspace, noe som vil forhindre å bli målet for nettkriminalitet. Prosessen med vår tilpasning til IT-revolusjonen, spesielt i de emosjonelle, sosiale og mellommenneskelige aspektene, pågår fortsatt og vil foreløpig kreve at vi er veldig på vakt.

Tempoet i teknologiutviklingen gjør det like enkelt å oppleve nettmobbing på den harde måten som det er å utføre den.

Når du prøver å forstå hva nettmobbing egentlig er, er det verdt å referere til grunnleggende informasjon om vold som sådan. I stor grad er vi vant til å håndtere vold i den virkelige verden, også på et intellektuelt nivå. I økende grad er vi i stand til å identifisere fysisk eller seksuell vold.Vi forbinder det vanligvis med en fysisk trussel, vi er i stand til å identifisere gjerningsmannen og offeret, vi har strategier som til en viss grad beskytter oss mot å oppleve vold og vi kjenner, i det minste på et grunnleggende nivå, lovbestemmelsene om dette emnet. Det er annerledes når det gjelder nettmobbing.

Det som demper årvåkenheten ved nettmobbing er illusjonen om at siden begge parter ikke har fysisk kontakt, er trusselen mindre. Sannheten er at nettmobbing har like alvorlige konsekvenser som vold i den virkelige verden, men denne gangen har den funnet en ny måte å uttrykke seg på gjennom teknologi. Det som kjennetegner det er hvor raskt skadelig informasjon eller et kompromitterende bilde kan spres. Det gjør også at personen som opplever vold føler seg konstant utsatt for ytterligere angrep. Uavhengig av tid på døgnet og hvor offeret faktisk befinner seg i den virtuelle verden, kan «kampanjen mot henne» fortsatt være i gang. Å fullstendig fjerne dette innholdet er ofte vanskelig og noen ganger til og med umulig. Enkelheten som påfølgende overgripere kan slutte seg til den fornærmede parten hjelper ikke bare gjerningsmennene til å dele ansvaret, og dermed forringe det, men fremmer også eskaleringen av voldelig atferd. Relativt lav sosial kontroll av dette fenomenet, spesielt når barn og unge blir ofre for det, øker i tillegg den allerede skjeve maktfordelingen mellom offeret og gjerningsmannen. Foreldre og foresatte til barn som opplever nettmobbing er ofte uvitende om hva som skjer i barnas virtuelle rom, noe som effektivt forsinker evnen til å reagere adekvat.

Hva er nettmobbing?

Nettmobbing etterlater ingen spor på kroppen, er ofte umerkelig av omgivelsene, tar i bruk subtile påvirkningsmetoder, eskalerer gradvis. Konsekvensene for offeret er imidlertid reelle: en følelse av trussel, hjelpeløshet eller ydmykelse er et reelt problem for noen som har blitt gjenstand for en nettrettferdig person. Det er lett for oss å gå over den virtuelle voldshandlingen, men den er basert på mekanismer vi har kjent i årevis, selv om forholdet mellom offer og gjerningsmann ofte ikke er åpenbart i den virtuelle verdenen

Ondsinnede kommentarer, trakassering med uønskede meldinger, publisering av innhold som kan oppfattes som kompromitterende fungerer ofte som en uskyldig vits, men dette er bare noen av aktivitetene som kan kalles en manifestasjon av cyberstalking. Det hender at det begynner uskyldig med en uttalelse på Internett med ondsinnede, urettferdige kommentarer, og ender med handlinger som bærer preg av forfølgelse. Resultater av denne typenopplevelser har i stor grad negative eller til og med farlige konsekvenser i det virkelige liv.

Verdt å vite

Nettmobbing: typer

Nettmobbing er et fenomen som er i konstant endring, men dets vanligste former inkluderer:

  • ta opp videoer og ta bilder mot noens vilje;
  • publisering av andres bilder og videoer uten tillatelse;
  • sender falsk informasjon for å diskreditere eller skamme en gitt person;
  • trakasserende, latterliggjørende, ydmykende eller til og med forfølgelse via Internett eller en mobiltelefon;
  • bruker hatytringer mot en bestemt person eller gruppe;
  • truende, utpressing, truende;
  • bryter seg inn på en annens e-postkonto, sosiale profil osv.;
  • utgir seg for å være en annen person (identitetstyveri på nettet, for eksempel etterligning av et barn osv.);
  • skrive støtende kommentarer på sosiale nettverk, fora, blogger osv.;
  • oppretter støtende internettinnhold.

Nettmobbing er et fenomen som utvikler seg like dynamisk som teknologi, derfor bør det forventes at andre typer av dens manifestasjoner snart må legges til de allerede nevnte formene

Gjerningsmenn til nettmobbing

Det hender at gjerningsmannen med vilje ønsker å skade den andre personen, samtidig som han prøver å vinne noe for seg selv i denne situasjonen. Hva er det egentlig som driver ham? Det er ofte et behov for anerkjennelse i et gitt miljø, for eksempel jevnaldrende gruppe, noen ganger imiterer det andres oppførsel, og blir med i en allerede eksisterende aggresjonshandling. Det hender også at frykten for å bli et offer får oss til å sette oss inn i rollen som gjerningsperson – denne siden av systemet er forbundet med styrke og en følelse av makt, i ekstreme tilfeller viser årsaken seg å være behovet for å kontrollere noen andres virkelighet. Det som fungerer som en katalysator for gjerningspersonenes aktivitet er en falsk følelse av anonymitet eller til og med straffrihet. Tross alt virker det ikke det samme som et slag i ansiktet å legge ut andres bilde tatt i et sportsgarderob.

Illusjonen om at den påførte lidelsen og opplevelsen av skade bare er virtuell, gjør det lettere å eskalere aggresjonshandlinger og engasjere seg i påfølgende handlinger.

I denne situasjonen kan man ofte legge merke til fenomenet priming, som i sammenheng med fysisk eller psykisk vold har blitt godt beskrevet av psykologer. En person som har begått en relativt mild voldshandling vil ha lettere eller enda større sannsynlighet for å begå den igjen. Jo oftere vi krysser våre egne og andres grenser,jo mindre begynner bremsene våre å virke. Dermed øker sannsynligheten for at vi vil bruke vold oftere og mer. Ha dette i bakhodet neste gang vi legger ut en tøff kommentar under en venns bilde.

Når man vurderer motivasjonen til gjerningsmenn når det gjelder barn og unge, er det verdt å ta hensyn til utviklingsnormer. Faktorer som begrenset evne til å oppfatte et årsak-virkningsforhold eller utvikling av empati har innvirkning på bruken av nettmobbing. Barn synes ofte det er vanskelig å legge merke til hvor skadelig deres aktivitet i den virtuelle verden kan være for andre. Derfor er det viktig å huske viktigheten av foresattes og lærernes rolle i håndteringen av nettmobbing blant unge. Vanligvis er gjerningsmennene til nettmobbing personer med lav sosial kompetanse, som har vanskeligheter med å finne seg i mellommenneskelige relasjoner «bare» ved bruk av sosi alt akseptable metoder. Ofte er tendensen til å bruke denne typen aggresjon assosiert med lav selvtillit og et desperat forsøk på å bygge ens image på bekostning av andre. Å reagere så raskt som mulig på selv milde manifestasjoner av aggresjon og utdanne og modellere hensiktsmessig atferd i sammenheng med ny teknologi er den mest effektive metoden for å minimere skaden som kan forårsakes av cyberstalking.

Hvordan beskytte deg mot nettmobbing?

Hvis du mistenker at du har vært utsatt for nettmobbing, innhold om deg eller en du er glad i har dukket opp på nettet, forblir du ikke sårbar. Du kan alltid anmelde saken til politiet, i hver provins er det politimenn spesielt utpekt til å bekjempe nettkriminalitet. Det er viktig å oppbevare alle bevis i en slik situasjon, det vil si e-poster, tekstmeldinger, skjermbilder (print screens), lenker til sider hvor innholdet knyttet til saken dukket opp. Det er alltid verdt å be om inngripen fra administratoren til et gitt forum eller portal, vanligvis allerede på dette stadiet kan du håndtere aggressoren ganske effektivt. Det er også ofte lurt å begrense all kontakt med gjerningsmennene

Selv om gjerningsmennene ofte føler anonymitet i virtuell virkelighet, er det faktisk ingen som er anonyme på Internett, og muligheten til å identifisere overgriperen fungerer til fordel for den fornærmede.

Det er også verdt å huske at når vi føler oss hjelpeløse, skamfulle og, som en konsekvens av gjerningsmennenes handlinger, vi ikke har nok styrke til å kjempe for oss selv, kan vi alltid kontakte, ofte anonymt, med ikke -statlige organisasjoner at de støttes av mennesker som opplever cyberspace. Fundamenterog foreninger av denne typen gir pålitelig informasjon om hvilke tiltak som kan iverksettes i en konkret situasjon, og gir også juridisk og psykologisk støtte. Det er viktig å huske at uavhengig av de psykologiske konsekvensene av nettmobbing, er det alltid muligheter for støtte.

Hvordan reagere på nettmobbing?

Hvis du er vitne til nettmobbing, som i tilfelle av fysisk vold, prøv å ikke være likegyldig. Tenk på å ordne støtte til offeret som kan føle seg hjelpeløs i denne situasjonen. Det er verdt å demonstrere et klart standpunkt i saken, ikke spre voldelig innhold og rapportere saken til for eksempel administratoren av et gitt nettsted eller forum. Det er viktig at gjerningsmannen ikke får offentlig aksept, han skal høre at det å skade noen ikke er en ufarlig spøk

Nettmobbing: straffeansvar

Selv om det ikke er noen spesifikke forskrifter som spesifikt regulerer spørsmålet om nettmobbing, kan gjerningsmennene bli straffet på grunnlag av utvalgte bestemmelser om kriminelle, sivile og små lovbrudd. Blant de forbudte handlingene er bl.a trakassering (artikkel 107 i lov om små lovbrudd), banning (artikkel 141 i lov om små lovbrudd), trusler (artikkel 190 og artikkel 191 i straffeloven), elektronisk innbrudd (artikkel 267 og 268 i straffeloven), brudd på bildet (artikkel 23 og 24 i Civil Code) og brudd på ære (artikkel 212 og 216 i straffeloven).

Viktig

Nettmobbing - hvor finner du hjelp?

Nedenfor finner du telefonnumre og e-postadresser som barn, tenåringer og foreldre vil få hjelp til i kampen mot nettmobbing. Dataene presenteres på nettsiden til Bezpieczna Szkoła Cyfrowa - www.cyfrowobbezpieczni.pl, som er en del av et prosjekt opprettet med støtte fra Ministry of National Education og rettet mot å forbedre nettsikkerheten.

Barneombudets hjelpetelefon for barn- tlf. 800 12 12 12

Hjelpetelefon for barn og ungdom- tlf. 116 111, nettside: www.116111.pl

Telefon for foreldre og lærere angående nettsikkerhet- tlf. 800 100 100, nettside: www.800100100.pl

Team av eksperter fra det vitenskapelige og akademiske datanettverket- et punkt der ulovlig innhold kan rapporteres på Internett - e-postadresse: [email protected]

Kategori:

Psykologi