- Overaktivitet i hypofysen - forårsaker
- Overaktivitet i hypofysen - symptomer
- Overaktiv hypofyse - forskning
- Overaktiv hypofyse - behandling
En overaktiv hypofyse er et overskudd av hypofysehormoner. Den vanligste årsaken er hypofysesvulster (vanligvis adenomer), som skiller ut eller frigjør hypofysehormoner i for store mengder, noe som fører til utvikling av mange sykdommer, bl.a. akromegali, gigantisme eller Cushings sykdom. Hvordan gjenkjenner du symptomene på en overaktiv hypofyse? Hva er behandlingen?
En overaktiv hypofyseindikerer et overskudd av hypofysehormoner. Disse hormonene stimulerer andre endokrine kjertler som skjoldbruskkjertelen, binyrene og gonader (eggstokker, testikler) til å produsere og utskille hormoner som er nødvendige for at kroppen skal fungere korrekt. De påvirker også arbeidet til nyrene. Ved en overaktiv hypofyse forstyrres funksjonen til disse organene
Overaktivitet i hypofysen - forårsaker
Årsaken til hyperfunksjonen i hypofysen er en hormonelt aktiv svulst, oftest et adenom, som skiller ut eller for mye frigjør thyreoideahormoner:
- prolaktinom - de hyppigst diagnostiserte svulstene er prolaktinfrigjørende svulster, et hormon som stimulerer brystkjertlene til å skille ut melk. De diagnostiseres oftest hos kvinner mellom 20 og 40 år
De hyppigst diagnostiserte hypofysetumorer er prolaktinfrigjørende svulster.
- somatotropinoma - en annen hyppig diagnostisert svulst i hypofysen er somatotropinoma, dvs. en veksthormonutskillende svulst
- kortikotropintumor - en svulst som produserer kortikotropin (ACTH), et hormon som stimulerer binyrene til å produsere kortisol (kortikotropintumor)
- tyrotropintumor - en svulst som frigjør TSH (tyrotropinhormon), dvs. et hormon som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å skille ut hormoner - trijodotrinin og tyroksin (tyrotropintumor)
- Gonadotropin-svulster - frigjør lutropin (LH) og follitropin (FSH), som stimulerer eggløsning hos kvinner og syntese av kjønnshormoner hos begge kjønn
Overaktivitet i hypofysen - symptomer
- prolaktinfrigjørende svulster - menstruasjonsforstyrrelser og galaktoré hos kvinner samt tap av libido og potensforstyrrelser hos menn
- veksthormon-utskillende svulst - fører til utvikling av akromegali eller gigantisme. Gjelder ogsåi det første tilfellet er det bl.a. forstørrede hender, kraniofacial, fortykning av ansiktstrekk, hodepine, bein og ledd. Gigantisme på sin side gir symptomer som f.eks. forsinket pubertet, fortykning av trekkene, utstående kjeve, store hender og føtter med tykke tær, uregelmessig menstruasjon, melkesekresjon fra brystene
Hypofysesvulster som kanskje ikke viser noen symptomer, er gonadotropinsvulster.
- kortikotropintumor - fører til utvikling av Cushings sykdom, hvis karakteristiske symptomer er fedme med opphopning av fett på kropp og nakke, rosa strekkmerker på huden, helt ansikt med hovne øyelokk, knallrød rødme på kinnene
- tyrotropintumor - er årsaken til sekundær hypertyreose, hvor symptomene inkluderer vekttap, overfølsomhet for varme og overdreven svette, irritabilitet, nervøsitet, hjertebank, veldig rask hjerterytme, kortpustethet, håndskjelving
- gonadotropintumorer - vanligvis inaktive
Overaktiv hypofyse - forskning
Blodprøver utføres for å sjekke hypofysehormonnivåer, samt bildeundersøkelser (MR eller CT-skanning av hjernen) for å bekrefte eller utelukke tilstedeværelsen av en hypofysesvulst.
Overaktiv hypofyse - behandling
Ved svulster som frigjør prolaktin, får pasienten legemidler rettet mot å undertrykke veksten av svulsten. Hvis de ikke hjelper, er operasjon nødvendig. I andre tilfeller er kirurgisk fjerning av hypofysen nødvendig
En gonadotrophin-svulst er vanligvis hormonelt inaktiv.