Betennelse i synovial bursa hindrer bevegelse av sener og muskler, og fører følgelig til funksjonssvikt i det motoriske apparatet. Risikoen for å utvikle synovial bursitt er bl.a personer som tvinger kroppen til å jobbe i en unaturlig stilling, for eksempel feilplassering av hendene mens de jobber på tastaturet, eller unnlater å varme opp før trening. Sjekk årsakene og symptomene på bursitt og hvordan du behandler det.
Synovial bursitter en betennelse i bindevevssekken, som er plassert mellom magen til muskelen og beinet som muskelen beveger seg på under bevegelse. Synovial bursa produserer et glatt stoff som kalles goo som reduserer friksjonen når muskler og sener glir over overflaten av beinene mens du beveger deg og fukter leddene. Som følge av betennelse blir synovialbursa dysfunksjonell, og dermed reduseres effektiviteten til det motoriske apparatet, oftest albue-, skulder-, hofte- og kneledd
Bursitt - forårsaker
De vanligste årsakene til synovial bursitt er overbelastning og skader, for eksempel plutselige bevegelser av muskler som ikke er ordentlig forberedt for trening (f.eks. et kraftig rykk med en hånd mens du spiller tennis eller med et bein mens du spiller en ball). Derfor øker mangelen på oppvarming før trening risikoen for denne tilstanden. Dessuten kan det å holde leddene i en unaturlig, tvunget stilling (f.eks. skrive med dårlig plasserte hender) føre til utvikling av betennelse.
En infeksjon som syfilis eller tuberkulose kan også bidra til utvikling av bursitt. Personer som lider av revmatoid artritt, psoriasisartritt, gikt og andre leddskadende tilstander er også i faresonen.
En annen årsak til synovial bursitt kan være å bruke for trange sko. Da kan akillessenen bursitt, som ligger over senefestet til calcaneus, bli betent. På den annen side kan lang sitting på en hard overflate føre til betennelse i isjiasbursa (den såk alte veverrumpa), som skiller gluteus medius-muskelen fra isjias-svulsten. Mens du kneler påen hard overflate kan føre til betennelse i prepatellar bursa (det såk alte tjenestekneet).
Bursitt - symptomer
Innenfor den betente synovial bursa og leddet vises følgende:
- ømhet;
- smerte under bevegelse, som avtar i intensitet under hvile og kan bli stiv;
- hevelse;
- begrensning av mobilitet;
I tillegg kan et væskereservoar dukke opp over det skadede leddet (f.eks. ved bursitt i albueleddet, dannes det fra baksiden over albueleddet).
Disse symptomene kan oppstå plutselig eller sakte øke.
Bursitt - diagnose
Diagnosen bør stilles av ortopedisk kirurg eller revmatolog. Vanligvis er et intervju med pasienten og en fysisk undersøkelse tilstrekkelig for å stille en diagnose. For å utelukke andre sykdommer, for eksempel skade på leddets beinelementer, kan legen bestille røntgen. Ved mistanke om infeksjon kreves det en blodprøve og en væskeprøve for utsmøring og dyrking.
Bursitt - behandling
Pasienten får ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (de kan tas både or alt og lok alt - medisiner gnidd inn i huden i form av en gel), og ved bakteriell infeksjon også antibiotika . Hvis medisiner ikke hjelper, kan pasienten gis glukokortikosteroider direkte til det berørte området (ved injeksjon). Kompresser gir også lindring (et håndkle dynket i kaldt vann eller is pakket inn i et håndkle og lagt på det hovne området). Det er også nødvendig å avlaste leddet. Øvelser rettet mot å opprettholde full mobilitet er nyttige.
Når behandlingen har sviktet eller betennelsen kommer tilbake, kan legen bestemme seg for kirurgisk behandling. Prosedyren innebærer å punktere bursaen og fjerne væsken fra den for å redusere ubehaget.