Hei. Jeg er mor til en seksåring. Sønnen min er en eksemplarisk såk alt et høflig barn. Rolig, organisert, ivrig etter å lære, passer på orden osv. Jeg har alltid likt det faktum at han strekker seg til voksnes argumenter, og han insisterer ikke tankeløst på egenhånd. Bare at vi på et tidspunkt gikk for langt, fordi sønnen min mistet troen på sine egne valg. Ved hver avgjørelse spør han alle om deres mening og kan fortsatt ikke bestemme seg for om han for eksempel skal gå en tur eller ikke. Jeg er redd det vil få enda verre konsekvenser i fremtiden – hva skal jeg gjøre? Min andre bekymring er at sønnen min bukker under for påvirkningen fra de dominerende barna i barnehagen - han kan bli skremt, han føler seg underordnet dem, lekene deres er alltid bedre osv., og likevel klamrer han seg til dem fordi han kjeder seg med andre barn. For et år siden skremte en av barna ham så mye (en politimann-far vil drepe foreldrene våre - en fem år gammel gutt !!) at sønnen hans gjorde alt for ham - han stjal godteri for premier, selv om han ikke gjorde det har veldig lyst på det osv. På et tidspunkt begynte han å få diaré før han gikk i barnehagen så jeg skjønte det var et problem. Han ville ikke snakke om noe, alt var bra i barnehagen, men han ville ikke dit. Jeg var livredd for fellesturen med guttens foreldre og seg selv - sønnen min gjorde alt etter diktat fra vennen sin, ingen initiativ, til og med min mening telte ikke. Etter å ha snakket med læreren viste det seg at denne gutten bare er sånn, og nå og da velger han et annet offer for psykiske overgrep, men når det gjelder sønnen hans gjorde han det veldig diskret og læreren la ikke merke til at problemet var så stort. Separasjonen av guttene hjalp, de sitter ved forskjellige bord, er i andre grupper i fritidsaktiviteter, leker lite med hverandre. Men er det virkelig den guttens problem eller er det min sønn som har offersyndrom? Imidlertid er de fleste barn i barnehagen immune mot slike påvirkninger og trusler. Hvordan øke selvfølelsen og motstanden mot slike situasjoner på skolen? Hjemme eller hos besteforeldrene liker sønnen å skryte av prestasjonene, men i selskap med barn føler han seg underlegen. Hvor tok vi feil?
Hei! Dette er ikke en feil, men et barns personlighetstrekk. Sønnen er utad kontrollerbar, og derfor mottakelig for påvirkninger og manipulasjoner fra sterkere personligheter. Oftest er disse funksjonene ledsaget av sjenanse (aså og begrenset eget initiativ) og ingen aggresjon. Når et barn møter en "terrorist", underkaster det seg hans vilje. Selvfølelse, atskilthet og selvtillit er grunnlaget for å lære å være selvsikker. En seksåring burde allerede lære seg denne vanskelige kunsten for ikke å bli manipulert inn i uønskede situasjoner som ydmyker ham. Selvtillit kommer fra suksess. Suksess måles ved aksept av miljøet. Ros barnet for alle, selv små prestasjoner. Be veilederen om å gi sønnen din muligheten til å vise sine gode sider og talenter. At hun ville betro ham små, selvstendige oppgaver (f.eks. dele ut fargestifter) og rose ham foran gruppen. Et barn får selvtillit når det vet at det er god eller best på noe og vet at det er akseptert. Du bør også snakke med sønnen din om at du skal si til vennen din «nei!» når han overtaler oss til å gjøre noe g alt, eller spør voksne om hjelp. Man må lese eventyr eller historier der hovedpersonen er i stand til å motstå onde overtalelser, eller aktivt motarbeide det onde (f.eks. Mr. Z. Nienackis bil). En annen sak er tapet av beslutningsmakt. Det kan bare være av komfort. Særlig gjelder dette uvesentlige forhold. For at en sønn skal kunne velge, er det nødvendig å øve. Når han ber deg velge for ham, si: - Du vet best hva du vil. Han må føle sin egen atskilthet og forvente at han tar selvstendige avgjørelser i sine egne saker. Prøv å ofte få barnet ditt til å velge mellom to attraktive tilbud (f.eks. kino eller dyrehage?, iskrem eller en kake?). Dette vil tvinge ham til å ta en avgjørelse. Bruk spill der du må velge eller ha din egen mening. Forsikre sønnen din om at det er verdt å implementere dine egne "seks år gamle" ideer. Hjelp ham med dette. Ros og støtt de minste tiltakene. Beslutningsspill som "Forretningsmannen" eller til og med "Scrable" kan også være nyttige. Prøv også å snakke med psykologen om din sønns problemer. Kanskje han ville foreslå deltakelse i en terapeutisk gruppe eller foreslå nyttige teknikker for å jobbe med barnet. Hilsen. B.
Husk at ekspertens svar er informativt og vil ikke erstatte et besøk til legen
Barbara Śreniowska-SzafranLærer med mange års erfaring
Flere råd fra denne eksperten
13 år gammel tegner penis [ekspertens tips]2-åringen våkner fortsatt om natten [ekspertens tips]Aggresjon hos en tenåring [ekspertråd]Fjortenåringens opprør [ekspertråd]Datter (2 år og 3 måneder) våkner om natten og sover ikke [ekspertråd]En toåring som er våken [ekspertens tips]Hvordan være stefar når faren gjør opprør med barnet mot deg [ekspertråd]Hvordan lære en 10-åring å ha det bra?[Ekspertråd]Hvordan bekjempe en datamaskinavhengighet? [Ekspertråd]Hvordan oppmuntre et barn til å lære? [Ekspertråd]Hvordan bli barnehagelærer? [Ekspertråd]Når barnet slår [ekspertråd]Løgn og trusler fra barnet [ekspertråd]Ektemann på forretningsreise [ekspertråd]Studerer om natten [ekspertens tips]Jeg kan ikke takle min 2 år gamle sønn [ekspertens tips]Motvilje mot å lese [ekspertråd]Slem førskolebarn [eksperttips]Sjenanse, tilbakeholdenhet og sjenanse. [Ekspertråd]Natthysteri [ekspertråd]Magesmerter om morgenen [ekspertråd]Problemer med den unge sønnen [ekspertens tips]Problemer med søvnighet, konsentrasjon, læring [ekspertråd]Babyens tårefullhet [ekspertråd]Samtale med en 12-åring, læringsproblemer [ekspertråd]Offersyndrom hos en seksåring? [Ekspertråd]Mobbing [ekspertråd]Sjalusi [ekspertråd]Opprørsk tenåring [ekspertråd]Feil oppførsel og motvilje til å lære [ekspertråd]