Hei, jeg er 33 år gammel. Jeg har vært skilt siden 2006, har en datter på 6 år og har bodd sammen med min nye partner i lang tid. Datteren min tok imot forloveden min og han aksepterte henne. Vi er som en ekte familie som jeg alltid har drømt om. Men dette handler om meg selv. Jeg er veldig sjalu på min nye partner, som jeg forbinder med lav selvtillit. Uansett hvor han går, er jeg redd han vil møte noen og forlate meg. Jeg er klar over hva som skjer med meg, men jeg kan ikke overvinne det i meg selv. Det er også det faktum at jeg ikke liker meg selv. Jeg forbinder også disse tingene med min mor, som var overbeskyttende overfor meg. Jeg har vokst til en redd person, jeg er ikke forberedt på å ta avgjørelser på egenhånd, jeg kan ikke gjøre mange ting, jeg er redd for hvert skritt, jeg tror at jeg ikke kan gjøre noe, at ingen liker meg, at jeg er en merkelig person i det hele tatt. Jeg la også merke til at jeg har få venner, ingen leter etter firmaet mitt. Jeg oppnådde det faktum at jeg bestod førerkortet mitt og gikk på college, men jeg kan ikke lære, jeg kan ikke gjøre det og jeg er i ferd med å gi opp dem. Jeg er redd for hvert spørsmål. Mye å nevne. Jeg pleide å se en psykolog, men etter et titalls møter fant jeg ut at han ikke hjalp meg. Deretter deltok jeg på en individuell psykoterapeutisk sesjon, men økonomien tillot meg ikke å fortsette den. Nå tror jeg at depresjonen og hjelpeløsheten min i møte med det jeg har beskrevet blir stadig dypere. Jeg har alltid misunnet storebroren min at han kan takle alt og er dyktig. Alt går bra for ham. Jeg vil også si at fra juni vil jeg ha fast jobb som musikkterapeut, som også er studieretningen min (jeg er etter ergoterapi). Jeg er livredd for denne jobben, at jeg ikke vil klare den, at jeg ikke vil vise meg fra min beste side og jeg vil miste den …

Hei!
Du setter ikke pris på deg selv og dine prestasjoner. Du er en modig kvinne og du gjør ditt beste. Du bør være stolt av deg selv og begynne å nyte hvert gode øyeblikk, hver gode dag. Selvfølgelig er det ikke lett, men du må begynne et sted. Du overdriver dine feil og snubler, det virker som om hele livet ditt var avhengig av dem på en gang. Men det er få slike hendelser som mye vil avhenge av. Ingen liten ting eller intet menneskelig blikk diskvalifiserer deg, forringer ikke det du allerede har oppnådd. Prøv å se deg selv annerledes – du er hervoksen (veldig voksen!) uansett hva og hvordan moren din gjorde det – nå har du en sjanse til å endre alt. Nå er livet ditt og det er bare opp til deg hva som vil skje videre. Du har en datter, en partner, du har en sjanse til et godt, fint liv. Feil skjer, feil skjer, mange snubler venter deg fortsatt, men også mye bra. Du er redd - det er forståelig. Det er bare det at jo mer en person er redd, jo mer er han lukket for nye opplevelser. Dermed mindre sjanse for å se hvor bra han har det. Uansett hva du gjør og hva du bestemmer deg for, vil solen stå opp i morgen, og regnet, hvis det skal regne, vil det gjøre det. Frykten din (for eksempel for å forlate) vil ikke redde deg fra noe, og paradoks alt nok kan de utløse noe. Ta vare på forholdet ditt, ta vare på den nye familien din, hold det morsomt, men ikke glem deg selv. Finn ut hva du liker, hvordan du er, hva er dine planer og drømmer, og prøv å få dem til å gå i oppfyllelse. Ingen andre har noe å gjøre med hva de er – ikke vær så mye oppmerksom på hva andre sier. Hør og… gjør jobben din. Selv når du er redd, handle. Ingen har dødd av en slik hverdagsfrykt - det er ubehagelig og det er alt. Du må overvinne frykten, temme den, leve med den, men ikke underkaste deg dens diktatur. Begynn å lese motiverende bøker, optimistiske ting som vil muntre deg opp for deg selv. Start med Susan Jeffers «Til tross for frykt» og ikke sammenlign deg selv med andre. Du er den du er – verken bedre eller verre. Bedre enn andre enn andre, og alle er sånn. Hvis du aksepterer denne sannheten dypt (!) Sannelig, mye vil endre seg. Når det kommer til slike «sannheter» er det ikke nok å kjenne dem, man må akseptere dem og akseptere dem.

Husk at ekspertens svar er informativt og vil ikke erstatte et besøk til legen

Tatiana Ostaszewska-Mosak

Han er en klinisk helsepsykolog

Uteksaminert fra det psykologiske fakultet ved Universitetet i Warszawa

Hun har alltid vært spesielt interessert i spørsmålet om stress og dets innvirkning på menneskelig funksjon.

Hun bruker sin kunnskap og erfaring på psycholog.com.pl og ved Fertimedica Fertility Center
Hun fullførte et kurs i integrativ medisin med den verdenskjente professoren Emma Gonikman

Flere råd fra denne eksperten

Verbal aggresjon fra partneren [ekspertråd]Ingen orgasme [ekspertråd]Ingen mening med livet [ekspertens tips]Mangel på selvtillit? [Ekspertråd]Kan du tilgi forræderi? [Ekspertråd]Depresjon etter ekteskapelig utroskap [ekspertens tips]Hvordan håndtere et barns lave selvtillit [ekspertens tips]Jeg er nervøs [ekspertens tips]Frykt for sex [ekspertråd]Frykt for en toåring [ekspertens tips]Har jeg depresjon? [Ekspertråd]Onani hos en 5 år gammel jente [ekspertens tips]Sønnen min vil ikke studere [ekspertens tips]Nevrose i familien [ekspertens tips]Jeg tror ikke på meg selv og jeg ser ikke poenget med livet mitt [ekspertråd]Aversjon mot barn [eksperttips]Niejadek [ekspertens tips]Ikke kontroller følelsene dine [ekspertråd]Ektemannen døde [ekspertens tips]Nedgang i libido [ekspertråd]Stress - hvordan slappe av? [Ekspertråd]Jeg unngår sex med mannen min [ekspertråd]Ødelagt film etter å ha drukket [ekspertens tips]Avhengighet av løgn [eksperttips]Mor og 11 år gammel sønn sover sammen [ekspertens tips]Jeg ble forelsket uten gjensidighet [ekspertens tips]Sjalusi [ekspertråd]Sjalusi og lav selvtillit [ekspertens tips] hva er g alt og hvordan hjelpe deg selv? [Ekspertråd]Hvordan handler jeg [ekspertråd]

Kategori: