Jeg ber om råd angående sønnen min, som er 24, ikke studerer, ikke jobber og ikke ønsker å endre tilstanden sin. I tillegg sluttet han å møte venner. Han bruker tiden sin på å sitte foran datamaskinen (spill, internett, se på YouTube-videoer). I lang tid (over ett år, om ikke lenger) har han hatt problemer med søvnen, eller rettere sagt tidene med søvn og våkenhet (han er våken om natten og sover om dagen). I ett år har han bodd hos faren sin, som ikke klarer å mobilisere ham til å handle, og han svarer ikke på mine forespørsler. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med den lenger, og mannen min og jeg vil ikke ty til å sette koffertene til sønnen min ut av døren, fordi vi er redde for konsekvensene.
Av det du skriver, forsto jeg at min voksne sønn bor hos faren sin, han studerer eller jobber ikke, han har ikke et sosi alt liv, hans hovedbeskjeftigelse er internettaktivitet. Jeg hører at du er klar til å sette skarpe grenser for det, men du er redd for konsekvensene
Jeg tenker at det for øyeblikket er viktig for sønnen å oppsøke en psykiater som skal vurdere helsetilstanden hans og gi en anbefaling, en slik time kan også bestilles hjemme. Det er verdt å oppmuntre sønnen din til å søke råd, for jo lenger denne situasjonen varer, jo vanskeligere kan det være for ham å forlate huset. Han eller hun kan benytte seg av individuell terapi eller tilbud om støtte på dagavdeling (daglig terapi på flere timer) eller innleggelse ved behov. Du må snakke ærlig, presentere din posisjon for sønnen din, det vil si at hvis han er syk eller har et problem, er det på tide å begynne å gjøre noe med det. Før et slikt intervju er det verdt å etablere et felles standpunkt, det vil være fordelaktig for deg å avtale en avtale med en psykolog som vil forberede og støtte deg til det. Dersom sønnen din ikke vil snakke med deg, kan du melde problemet til OPS eller psykisk helsevern – se etter behandlingstilbud i samfunnet. Begynnelsen kan være vanskelig, så det ville lønne seg å ha din støtte, men handlingene kan gi fordeler - selvfølgelig hvis sønnen tar ansvar for seg selv og staten setter grenser for ham.
Husk at ekspertens svar er informativt og vil ikke erstatte et besøk til legen
Dominika Ambroziewicz-WnukPsykolog, personlig utviklingstrener
I 20 år har hun jobbet med tenåringer, unge voksne og deres omsorgspersoner. Han støtter mennesker som opplever vanskeligheterskole, relasjonelle, ungdomsforstyrrelser og tenåringsforeldre www.centrum-busola.pl
Flere råd fra denne eksperten
Kan onani i ungdomsårene være avhengighetsskapende? [Ekspertråd]Føler spedbarnet foreldrenes fravær? [Ekspertråd]Barnet våkner om natten og gråter [ekspertråd]Barnet vil ikke gjøre lekser [ekspertråd]Barnet gjør ufrivillige håndbevegelser [ekspertråd]Ni år gamle onanerer [ekspertråd]Hvordan takle søvnløshet? [Ekspertråd]Hvordan håndtere nevrose? [Ekspertråd]Hvordan kan jeg takle trakassering og dårlige tanker? [Ekspertråd]Hvordan håndtere effekten av langvarig stress? [Ekspertråd]Hvordan kan jeg takle stress før jeg snakker offentlig? [Ekspertråd]Tvangsmessig absorpsjon av kunnskap [ekspertråd]Antidepressiva og nedgang i musikalske evner? [Ekspertråd]Tenåringsonani i ungdomsårene [ekspertråd]Tenåringer og sent hjem [ekspertråd] Tenåring er altfor mobil, banner og er påvirket av jevnaldrende [ekspertens råd]Tenåring alene på ferie [ekspertråd]Avlyste bryllupet og fortsatte å være sammen. Hva å gjøre? [Ekspertråd]Partneren ønsker ikke samleie [ekspertens råd]Problem med å starte samleie. Hvor du kan henvende deg for å få hjelp [Ekspertråd]Samlivsbrudd og returer. Forblir du i et forhold? [Ekspertråd]Oralsex. Er jeg fortsatt jomfru? [Ekspertråd]Sønnen spiller på datamaskinen og sitter på internett [ekspertens tips]Uvelhet i svangerskapet. Er det nevrose? [Ekspertråd]