Kreft på arbeidsplassen er et tema som forårsaker frykt, usikkerhet, og noen ganger også skam og mange andre følelser. Dette gjelder ikke bare den som sliter med kreft, men også kollegaer og arbeidsgiver. Hvordan oppføre seg i en slik situasjon? Skal den syke melde fra om sykdom? Marcelina Dzięciołowska snakker med psyko-onkolog Adrianna Sobol.
Marcelina Dzięciołowska: Pasienter som får en kreftdiagnose spør hvordan det blir videre. Det er spørsmål om hvordan behandlingen vil se ut, før eller siden spør pasienten også hva som skal skje videre med arbeidet hans. Tross alt er arbeid, i motsetning til tilsynelatende, et svært viktig element i livet til enhver person.
Adrianna Sobol, MA, psyko-onkolog:Arbeid, selv om vi forbanner det noen ganger og hater det, blir det virkelig veldig viktig i møte med en kronisk sykdom. På jobb oppfyller vi oss selv, bygger selvfølelse, det gir oss en følelse av trygghet, tilfredsstillelse og økonomisk stabilitet. Så et viktig spørsmål dukker opp i pasientens hode: «Vil jeg kunne jobbe?»
For noen gode år siden ønsket jeg å gjennomføre opplæring i et selskap om hvordan man kan være en god støtte i møte med en kronisk sykdom, vanskelig helsesituasjon, og jeg har ofte hørt fra HR-avdelingen eller arbeidsgivere at alle i deres selskap er frisk og ingen blir syke. Da trodde jeg det var ganske falskt og at pasienter rett og slett ikke ville innrømme at de var syke.
Hvorfor?
På grunn av frykt. De er redde for å miste jobben. Det hele endres steg for steg. Sykdom på arbeidsplassen påvirker oss i ulike rom. Det kan være en syk medarbeider som vil eller ikke vil jobbe – i en slik situasjon må det være rom for å snakke om det. Et annet eksempel er en kollega som sitter ved siden av en venn som nettopp kom på jobb i dag i et skjerf og han ikke vet hvordan han skal oppføre seg.
Følelsene til en medarbeider har også stor innvirkning på pasientens situasjon. På toppen av alt dette, omsorgspersonen til den syke – hvis vårt barn, ektemann eller forelder er syk, påvirker det også funksjonen til en slik person på arbeidsplassen.
Og på toppen av alt dette er det en leder som også må håndtere denne situasjonen, opprettholde rettferdighet på jobben, være i stand til å vite om det ordentligå snakke, ikke å lage et tabu-emne. Han sliter også med sine egne følelser og frykt.
Sannheten er at vi alle er redde for dødelighet, vi er redde for sykdom eller en ulykke, en situasjon som vil endre vår tenkning, helse og funksjon.
Så problemet er i mange tilfeller mangelen på tilstrekkelig forberedelse for en så vanskelig, uvanlig situasjon?
Det er mange saker som ansatte og arbeidsgivere rett og slett ikke er forberedt på. Tilgang til moderne behandlingsformer gjør det mulig for pasienter i dag å opprettholde sin profesjonelle aktivitet. Det tillater disse pasientene å være aktive, noe som oversettes til deres emosjonelle rehabilitering, til en følelse av trygghet, og lar dem holde seg i sin normale daglige rytme.
Du skrev om det i boken din, ikke sant?
I boken"Temme kreften",som jeg skrev sammen med Agnieszka Matolicz-Witkowicz, er det et kapittel om profesjonell aktivitet. Først og fremst står det at du må være ærlig i alt dette og ærlig vurdere din evne til å være aktiv.
Og hvis pasienten skjuler sin sykdom?
Å skjule dette emnet er ikke en god retning. Det er også noen pasienter som trenger å stoppe, kutte av, kun fokusere på seg selv, så disse historiene er veldig forskjellige.
Hvordan bør det se ut etter din mening?
I en sunn virksomhet blir ikke temaet kreft et tabu, det er åpent for pasienten og for å diskutere hva som er best for både arbeidsplassen og pasienten
Jeg husker et møte organisert av OnkoCafe Foundation. Det var en workshop som pasienten min, som hadde brystkreft, deltok. Halvparten av kontoret ble med henne! Noe så vakkert, modig og så enorm støtte kan ikke settes ord på. De kom for å finne ut hvordan de skal være denne støtten, lære hvordan de skal organisere denne støtten, hva de skal si og ikke si, hvilke ord de skal passe på og mange andre aspekter.
Det er en ekte handling av mot, både fra pasientens side og hennes kolleger!
Det var så vakkert og så styrkende. Det var et relativt lite kontor, denne pasienten sa ikke opp jobben, til tross for at hun ble behandlet systemisk, hadde cellegift, kirurgi, strålebehandling, dvs. flertrinnsbehandling. Hun mistet håret under strålebehandlingen, og det var øyeblikket da hun kom på jobb i et skjerf, alle medarbeidere hadde også på seg hodeskjerf. De gjorde det for å vise henne at de er sammen med henne, at hun er vakker, at hun er en kollega fra jobben og at hun ikke skal skamme seg over det.
Sånnfungerer støtte for pasienten?
Det bygger den sykes motivasjon til å helbrede seg selv, for å vende tilbake til sitt gamle liv. Dette er virkelig den største tingen.
En gang jeg var i stand til å ta en opplæring i et stort farmasøytisk selskap - jeg tror det hele startet med dem. De introduserte en aksjon i sine filialer rundt om i verden av hensyn til en syk ansatt og for å være åpne for det. Jeg husker da jeg tok opplæringen for linjeledere, de takket meg for denne opplæringen, selv om de innrømmet at det er ganske vanskelig å berøre slike emner, og det er ikke lett å snakke om det, spesielt siden de alltid er "lastet" med arbeid, men det var den første opplæringen som dekket deres behov.
Det er verdt å huske på at det at vi er friske i dag ikke betyr at vi i fremtiden heller ikke vil være pasienter med en kronisk sykdom. Slik trening gir utvilsomt fordeler for hele laget
Det er noe som bygger store verdier og selve arbeidsplassen, som en sunn bedrift, men som selvfølgelig også gir stor støtte til pasienten og hans familie.
Hvis pasienten er opptatt ikke bare med å være syk, men også med profesjonelle oppgaver, oversetter dette til hans følelsesmessige tilstand, hans holdning til behandling og mange andre aspekter som påvirker effektiviteten av behandlingen.
Har du noen gang møtt en situasjon der en kronisk syk pasient ble sagt opp på grunn av sin sykdom?
Selvfølgelig er det situasjoner hvor bedrifter er helt uforberedt på en syk ansatt, noen ganger bedrifter som sier opp ansatte og dette er enorme tragedier, situasjoner hvor pasienten sliter ikke bare med sykdommen, men også med noen avvisninger.
Jeg har nå en pasient som er lege og driver klinikken min sammen med en annen lege. Ved å ha fått diagnosen kreft sa partneren at hun i tråd med diagnosen og prognosen umiddelbart ønsket at min pasient skulle selge aksjene hennes. Kvinnen på kontoret snakket ikke om sykdommen. Hun kom frem fordi noen andre utt alte en dom over henne, en som skulle være den nærmeste personen, en hun brukte 20 år på å bygge en bedrift sammen med.
Bare å miste en jobb er alltid noe ufattelig vanskelig. I møte med en alvorlig sykdom må det være et kjempeslag!
Å miste jobben er på topp ti over de største krisene i livet, og kombinasjonen av sykdom og tap av jobb tar hensyn til den enorme frykten det medfører.
En ny portal, "Omsorg for en syk medarbeider", blir opprettet på ditt initiativ. Kan du fortelle oss mer om dette prosjektet?
Dette er detportal for alle kronisk syke pasienter. For øyeblikket fokuserer vi på onkologi, overvekt, depresjon og mange andre kroniske sykdommer. Det skal være en portal for alle, og det skal fungere på mange måter. For at pasienten skal kunne opprettholde sin faglige aktivitet, må han ha tilgang til moderne terapeutiske former, moderne diagnostikkformer og medisinformer. Også leger som legger inn slike pasienter må være åpne, de må heie på pasienter som ønsker å forbli faglig aktive, gi dem et valg, og ikke umiddelbart gi ut en sykemelding.
Det vil også være mange råd om HR-avdelingen, arbeidsrett, regnskap og historien til pasienter som i møte med sykdom har fullstendig omformatert måten de fungerer på i arbeidet, og ofte endret næringer. Det vil være støtte fra psykologer, advokater, HR-spesialister som vil fortelle om at den syke medarbeideren fortsatt er en fullverdig person, at de kan søke ny jobb, bytte jobb, rykke opp og mange, mange flere.
Jeg vil invitere spesialister, pasientorganisasjoner og selvfølgelig pasientene selv til denne plattformen for å bygge noe som jeg tror vil bli åpenhet og vise at arbeid er viktig, og ofte enda viktigere i ansiktet av sykdom.
Dette kan bli en stor suksess for pasienter så vel som arbeidsgivere. Jeg håper at nyhetene om denne ideen vil spre seg videre og vil bidra til en holdningsendring og vekke åpenhet for å snakke om sykdommen og behovene som følger av den, uten å forstyrre balansen i yrkeslivet.
Ingen har lært oss på skolen hvordan vi snakker med en dødssyk person, hvordan vi skal oppføre oss når en pasient melder at han eller hun er syk. Dette vil være plassen for å gjøre dette.
Takk for intervjuet
EkspertAdrianna Sobol, psyko-onkolog, foreleser ved det medisinske universitetet i Warszawa Psyko-onkolog og foreleser ved Det medisinske universitetet i Warszawa ved Institutt for onkologisk forebygging. Han jobber ved LuxMed Oncology Oncology Hospital i Warszawa. Hun er medlem av styret for OnkoCafe Foundation - Together Better, en psykoterapeut og grunnlegger av Ineo Psychological Support Center. Har laget en nettbasert opplæringsplattform He alth Begins In The Head. Forfatter av en rekke publikasjoner innen psyko-onkologi og helsepsykologi. Medforfatter av boken "Tem kreft. Inspirerende historier og en guide til følelser" (Znak, 2022). Hun fungerer som ekspert på TV-programmer, er med på å lage kampanjer og sosiale kampanjer. Han gjennomfører en rekke treninger og workshops innen psykologi og personlig utvikling.Les også:
- Psykoonkologi: veien til kreftaksept
- Psyko-onkologi: følelser i kreft og deres innvirkning på behandlingen
- Psykoonkologi og moderne former for kreftterapi
- Psyko-onkologi: finnes det liv etter kreft?
- Psykoonkologi: Seksualitet i møte med kreft