Hormonelt aktive stoffer er kjemikalier som finnes i mange hverdagslige gjenstander, bl.a innen kosmetikk, barneleker, bokser, maling og lakk. I mange år har disse stoffene vært «under gransking» av internasjonale organisasjoner som driver med helsevern. Vitenskapelig forskning viser at hormonelt aktive stoffer bidrar til utvikling av mange sykdommer, bl.a overvekt og endometriose. Hva er hormonelt aktive stoffer og hvordan påvirker de helsen? Hvordan unngå dem i hverdagen?

Innhold:

  1. Hormonelt aktive stoffer: hva er de?
  2. Hormonelt aktive stoffer: virkningsmekanisme
  3. Hormonelt aktive stoffer: typer
  4. Hormonelt aktive stoffer: eksponeringsveier
  5. Hormonelt aktive stoffer: innvirkning på helsen
  6. Hormonelt aktive stoffer: effekter på reproduksjonssystemet
  7. Hormonelt aktive stoffer: påvirkning på fedme og metabolske sykdommer
  8. Hormonelt aktive stoffer: lovbestemmelser
  9. Hormonelt aktive stoffer: hvordan unngå?

Hormonelt aktive stoffer: hva er de?

I henhold til definisjonen til Verdens helseorganisasjon (WHO), er hormonelt aktive stoffer (EDC,hormonforstyrrende kjemikalier ) eksogene (utgjør ikke komponenter i menneskekroppen) kjemikalier forbindelser eller deres blandinger, som endrer funksjonene til det endokrine systemet, og som følgelig har en negativ effekt på menneskekroppen og dens avkom

Kjemisk sett utgjør hormonelt aktive stoffer en heterogen gruppe forbindelser. De fleste av dem tilhører organoklorgruppen og inneholder klor- eller bromsubstituenter. I tillegg kan de være av naturlig opprinnelse, for eksempel soyabønnegenistein eller syntetiske, for eksempel bisfenol A fra plastemballasje.

Hormonelt aktive stoffer: virkningsmekanisme

Hormonelt aktive stoffer påvirker først og fremst det endokrine systemet, som er ansvarlig for å opprettholde homeostase i hele kroppen. Hormoner, som informasjonsmolekyler, virker på spesifikt vev ved hjelp av reseptorer plassert utenfor eller inne i cellene. Reseptorer er mottakere av informasjon som hormoner bærer med seg. Utseendet til hormonelt aktive stoffer i kroppen forstyrrer dens funksjonerdet endokrine systemet, da de i struktur ligner hormoner. Ved å binde seg til de samme reseptorene som hormonene som produseres av menneskekroppen, gir hormonelt aktive stoffer en lignende eller samme biologiske effekt. Den spesielle likheten mellom hormonaktive stoffer og steroidhormoner forklarer deres evne til å binde seg til steroidreseptorer for østrogener, progesteron og androgener.

Ofte er argumentet for at hormonelt aktive stoffer ikke er helseskadelige at disse stoffene har tusenvis eller til og med en million ganger lavere affinitet for reseptorer enn hormoner. I følge denne antagelsen, til tross for den lignende strukturen til begge stoffene, vil hormoner alltid ha prioritet til reseptoren. Men som det viser seg, kan hormonelt aktive stoffer vise en sterkere biologisk effekt i cellene nettopp i lav (vanligvis lavere enn de som stoffenes toksiske aktivitet beregnes for), og ikke i høye konsentrasjoner som tidligere antatt.

Derfor er mekanismen for molekylær likhet den enkleste som forklarer effekten av hormonelt aktive stoffer på kroppen. Forskning har vist at hormonelt aktive stoffer kan virke på en mye mer komplisert måte som vi ikke helt forstår. Det viser seg at disse stoffene kan endre mønsteret av genuttrykk (epigenetiske endringer) i celler, som, selv om de ikke endrer sekvensen til selve DNA-et, kan ha en skadelig effekt selv på neste generasjon

Hormonelt aktive stoffer: typer

For tiden er over 800 hormonelt aktive stoffer beskrevet, inkludert:

  • industrielle løsemidler og deres biprodukter, for eksempel polyklorerte bifenyler og polybromerte bifenyler,
  • plast og myknere, for eksempel bisfenol A og ftalater,
  • plantevernmidler, f.eks. diklordifenyltrikloretan,
  • dioksiner,
  • legemidler, f.eks. dietylstilbestrol,
  • soppdrepende midler, f.eks. vinclozolin,
  • tungmetaller, for eksempel arsenikk, kadmium, bly og kvikksølv,
  • parabener,
  • fytoøstrogener, f.eks. genistein og coumestrol,
  • mykotoksiner.

Bisfenol A, ftalater og polyklorerte bifenyler regnes som de best undersøkte og de mest helsefarlige.

FTALANER - se opp for medisiner!

Dyrestudier har vist at ftalater kan virke i kroppen gjennom østrogenreseptorer og peroksisomproliferatoraktiverte reseptorer (PPAR). Sistnevnte spiller en viktig rolle i metabolismen av fettvev. Ftalater antas å forstyrre dannelsen og modningen av egg ved å hemme produksjonen av østradiol i eggstokkene.og kan også være involvert i patogenesen av insulinresistens, fedme og diabetes type 2. Ftalater er mye brukt som myknere for å forbedre fleksibiliteten til polyvinylklorid. Ftalater finnes i pillehylstre av legemidler og kosttilskudd, byggematerialer, kosmetikk og rengjøringsmidler, medisinsk utstyr, barneleker, trykkfarge og tekstiler. I likhet med BPA kommer ftalater lett inn i det menneskelige miljøet, for eksempel gjennom mat.

POLYKLORINERTE BIFENYLER i forurenset mat

De skadelige effektene av polyklorerte bifenyler (PCB) på hunnegg er godt dokumentert. PCB påvirker bl.a. på modning av eggstokkfolliklene og reduserer utskillelsen av østrogener. Dessuten, i likhet med ftalater, kan PCB interagere med PPAR-reseptoren og delta i patogenesen av fedme. PCB brukes i industriell kjemi for å produsere transformatorer, kondensatorer og kjølevæsker. De er lett løselige i fett og kan akkumuleres i organismer, og det er grunnen til at mennesker eksponeres for PCB hovedsakelig gjennom inntak av forurenset mat, for eksempel fisk, kjøtt.

Hormonelt aktive stoffer: eksponeringsveier

Hormonelt aktive stoffer finnes praktisk t alt over alt i menneskelig miljø. De er funnet i luft, jord, drikkevann, mat, kosmetikk, husholdningsprodukter, elektroniske enheter og tekstiler. De befinner seg ikke bare ved produksjonsstedet, men transporteres også over lange avstander med vann og vind. Derfor er fullstendig eliminering av hormonelt aktive stoffer fra miljøet vårt praktisk t alt umulig.

En stor del av hormonelt aktive stoffer er motstandsdyktige mot nedbrytning. Derfor, selv om produksjon og bruk av noen av dem ble forbudt for mange år siden, har vi fortsatt kontakt med dem i miljøet. I tillegg akkumuleres hormonelt aktive stoffer i næringskjeden, mennesket er på slutten og er derfor det mest sårbare. I tillegg er de fleste lipofile, noe som betyr at de løses lett opp i fett og lett kan trenge gjennom huden

Husk at hormonelt aktive stoffer også inkluderer forbindelser som finnes naturlig i planter, for eksempel fytoøstrogener i soyabønner. Imidlertid tilskrives en ganske gunstig effekt på menneskers helse.

Hormonelt aktive stoffer: innvirkning på helsen

De første rapportene om de skadelige effektene av hormonelt aktive stoffer kommer fra 1970-tallet, da det ikke-steroide syntetiske østrogenet - dietylstilbestrol, etter administrering til gravide kvinner, forårsaket forstyrrelser hos deres avkom.fertilitet og skjedekreft. Etter mange års forskning, i 1991, på Wingspread-konferansen, anerkjente eksperter fra ulike vitenskapsfelt offisielt at ulike miljøstoffer kan forstyrre det endokrine systemet og introduserte begrepet hormonaktive stoffer. Så, i 2002, publiserte WHO en offisiell rapport som presenterer nåværende bevis på hormonelt aktive stoffer for helsen, som den deretter oppdaterte i 2012.

I 2015 ga Society of Endocrinology en uttalelse om hormonelt aktive stoffer der den blant annet oppførte:

  • fedme,
  • diabetes,
  • forstyrrelser i kvinnelige og mannlige reproduktive funksjoner,
  • hormonavhengige svulster hos kvinner,
  • prostatakreft,
  • skjoldbruskkjertelsykdom

som sykdommer potensielt relatert til eksponering for hormonelt aktive stoffer

Men selv om mengden bevis som peker på de negative helseeffektene av hormonelt aktive stoffer er stor, er årsak-og-virkning-forholdet ennå ikke fullt ut etablert. En stor del av forskningen som bekrefter den negative effekten av hormonelt aktive stoffer på menneskers helse kommer fortsatt fra dyrestudier. Andre forskningsvansker som ikke tillater en enkel bestemmelse av et slikt forhold, er for eksempel den minste toksiske dosen for enkeltforbindelser, fordi hormonaktive stoffer allerede viser biologisk aktivitet i konsentrasjoner lavere enn de som deres toksiske aktivitet er beregnet for. Dette kan forsinke konsekvensene av eksponering i tid. Et ekstra problem er at menneskekroppen utsettes for samtidig virkning av flere hormonelt aktive stoffer, som kan akkumulere deres negative helseeffekt. I tillegg vil deres påvirkning avhenge av kjønn, alder, genotype, metabolisme og kroppssammensetning til den eksponerte personen

Alle er imidlertid enige om at barn er mest utsatt for effekten av hormonelt aktive stoffer. For tiden antas det at eksponering av fosteret kan føre til forstyrrelser i utviklingen og permanente endringer i genuttrykk (epigenetiske endringer). Noe som i voksen alder kan gi økt risiko for visse sykdommer

En annen risiko er akkumulering av hormonelt aktive stoffer i menneskelig fettvev, men også i biologiske væsker som blod, urin, melk eller fostervann.

Forskning har bekreftet at hormonelt aktive stoffer kan forårsake biologiske effekter i de neste tre generasjonene!

Hormonelt aktive stoffer: effekter på reproduksjonssystemet

Aktuelle vitenskapelige bevis tyder på deltakelsehormonelt aktive stoffer i patogenesen:

  • polycystisk ovariesyndrom,
  • for tidlig utryddelse av eggstokkene,
  • endometriose,
  • misdannelser av mannlige og kvinnelige kjønnsorganer,
  • fertilitetsforstyrrelser hos menn og kvinner,
  • brystkreft, testikkel- og prostatakreft

Det er anslått at det gjennomsnittlige sædtallet hos menn har gått ned med nesten 50 % de siste 50 årene. Selv om årsakene til dette fenomenet er komplekse, antas det at en av faktorene som påvirker sædkvaliteten hos menn kan være kronisk eksponering for hormonelt aktive stoffer. Visse ftalater (monobenzyl og monobutylftalat) og PCB har vist seg å redusere spermantall og bevegelighet.

Hormonelt aktive stoffer: påvirkning på fedme og metabolske sykdommer

De fleste av de hormonelt aktive stoffene er klassifisert som såk alte obesogens, dvs. stoffer som kan bidra til utvikling av fedme. Overvektige stoffer påvirker prosessene for dannelse og nedbrytning av fettvev, som direkte eller indirekte kan påvirke akkumuleringen av fettvev. Det er vist at overvektige stoffer kan påvirke dannelsen av fedme ved å modifisere basalmetabolismen, kontrollere dannelsen av fettceller, modifisere sammensetningen av tarmmikrobiotaen og regulere sult- og metthetssenteret

Det antas at overvektige stoffer kan påvirke kroppen i livmoren, da det er en sammenheng mellom prenatal østrogeneksponering og kroppsvekten til avkommet i voksen alder

Det er bevist i dyrestudier at bl.a. dioksiner, plantevernmidler og BPA kan forårsake insulinresistens og forstyrre betacellene i bukspyttkjertelen. På den annen side viste epidemiologiske analyser en sammenheng mellom høye nivåer av dioksiner og økt risiko for karbohydratforstyrrelser og diabetes. Det er også vist at langvarig eksponering for BPA kan føre til insulinresistens, og konsentrasjonen av enkelte ftalatmetabolitter i urinen korrelerer positivt med blodsukker og insulinnivåer

Hormonelt aktive stoffer: lovbestemmelser

Kontroll over hormonelt aktive stoffer utføres av EU-kommisjonen i samarbeid med European Food Safety Authority (EFSA) og European Chemicals Agency (ECHA).European Chemicals Agency). I EU-systemet er ECHA ansvarlig for evalueringen av biocidprodukter, og EFSA vurderer sikkerheten til hormonelt aktive stoffer som brukes i plantevernmidler. Siden 1999 har EU-kommisjonen implementert en strategi på områdethormonelt aktive stoffer. Denne strategien ble tatt i betraktning i påfølgende endringer introdusert i EU-regelverket. I juni 2007 trådte REACH-forordningen ( Registration, Evaluation, Authorization and Restriction of Chemicals ) om kjemikalier i EU i kraft. Hovedformålet med forordningen er å forbedre beskyttelsen av menneskers helse og miljøet mot risikoen fra kjemikalier. REACH-forordningen gjelder for alle kjemikalier som finnes i hverdagsprodukter, som rengjøringsmidler, maling, samt klær, møbler, leker og elektroniske enheter

Forordning (EF) nr. 1107/2009 om plantevernmidler og forordning (EU) nr. 528/2012 om biocidprodukter gir vitenskapelige kriterier for identifikasjon av hormonforstyrrende stoffer.

Den 15. juni 2016 vedtok EU-kommisjonen en kommunikasjon som skisserer status for hormonelt aktive stoffer og ytterligere handlingsplaner. Kommisjonen vedtok også to lovutkast som fastsetter vitenskapelige kriterier for identifikasjon av hormonelt aktive stoffer.

ECHA og EFSA publiserte retningslinjer i 2022 om hvordan man identifiserer hormonelt aktive stoffer i plantevern og biocidprodukter.

Hormonelt aktive stoffer: hvordan unngå?

For tiden er hormonelt aktive stoffer i sentrum for oppmerksomheten til mange internasjonale helseorganisasjoner. Derfor, selv om helseeffektene av hormonelt aktive stoffer ikke er fullt ut bevist, er det verdt å være forsiktig når du arbeider med produkter som inneholder hormonelt aktive stoffer. Dette rådet gjelder spesielt for gravide kvinner eller personer som planlegger en familie.

For å begrense kontakt med hormonelt aktive stoffer:
  • unngå å kjøpe og oppbevare mat i plastpakninger merket 3, 6 og 7 da de er de mest giftige,
  • hvis du må bruke plastemballasje, kjøp og oppbevar mat i de som er merket 1, 2, 4, 5, da de er mindre giftige,
  • ha bedre å lagre og varme mat i glass, porselen eller rustfrie stålbeholdere,
  • unngå å varme opp mat i mikrobølgeovn i plastpakker, selv om de er beregnet for dette formålet,
  • ta med mat å gå be om emballasje som ikke er laget av polystyren,
  • kok grøt og ris i løsvekt, ingen poser,
  • reduser forbruket av hermetikk,
  • kjøp økologiske produkter uten sprøytemidler,
  • vask frukt og grønnsaker grundig før du spiser dem,
  • vurdere å bruke et vannfilter,
  • Unngå kosmetikk som inneholder kunstige dufter og velg kosmetikk merket "ftalatfri", "BPA-fri" og "parabenfri",
  • minimer kontakt med butikkkvitteringer og vask hendene etter å ha håndtert dem,
  • bruk tåteflasker og barneleker som er merket "BPA-fri."

Kategori:

Helse