Påvirker holdningen til en kreftpasient behandlingssuksess? Hvilke holdninger og masker tar kreftpasienter til seg? Hvordan reagere når en kreftpasient avviser hjelp? Disse spørsmålene ble besvart av psyko-onkolog Adrianna Sobol - terapeut, forfatter av boken "Tame the cancer", medlem av styret for OnkoCafe Foundation - Better Together!
- Marcelina Dzięciołowska: Påvirker pasientens holdning behandlingsforløpet?
Mgr. Adrianna Sobol:Det er studier som viser at de har en "bedre holdning" - generelt sett, sunn tenkning om sykdommen og behandlingen deres, mestringsevner med ulike vanskeligheter betyr inn i det faktum at pasienter er bedre i stand til å takle behandlingsprosessen og noen ganger eliminerer det til og med bivirkningene av terapien.
- M.D .: Hvordan fungerer det i praksis?
A.S.:Pasienten blir deretter tatt hånd om, hvis oppgave er å sørge for at hans følelsesmessige tilstand ikke utvikler seg til ulike følelsesmessige lidelser eller sykdommer, som depresjon, som følger veldig ofte pasienter under behandlingsprosessen
A.S.:Jeg forbereder pasienter og prøver å hjelpe dem med å bygge et reelt bilde av behandling og kreft, ikke det man hører utenfra.
- M.D .: Hva er pasientens oppgave i alt dette?
A.S.:Denne veien og samarbeidet med pasienten utvikler seg med hvert trinn i behandlingen, og det er denne typen dyktig akkompagnement til pasienten på ulike stadier av behandlingen, når kl. hvert av disse stadiene er det noe annet.
Det første for pasienten er å akseptere informasjonen om behandlingen, påta seg rollen som pasient og bli pasienten. Deretter må du forberede deg og gå inn på den terapeutiske veien.
- M.D.: Hvilke følelser følger pasienten i terapi?
A.S.:På ulike stadier møter pasienten ulike følelsesmessige tilstander: fra sjokk til sinne, en viss vilje til å forhandle med skjebnen, pasienter sliter ofte med depresjon.
- M.D .: Hva er den vanskeligste delen av alt dette?
A.S.:Vær oppmerksom på at hver person som målerhåndterer han en slik situasjon, handler han først og fremst om dødeligheten, som – som forskning viser – mange polakker tror at det er noe som kan skje, men ikke nødvendigvis, fordi vi prøver å skyve denne kunnskapen unna så mye som mulig. Når det gjelder kreftpasienter, blir en slik situasjon plutselig en reell situasjon som konfronterer frykt.
- M.D .: Hva handler denne frykten om?
A.S.:For å fortelle våre kjære om sykdommen deres som vi ønsker å beskytte. I en slik situasjon begynner en slags dans mellom de syke og familien, fordi alle prøver å beskytte hverandre, og faktisk kan de ikke være sammen med hverandre, fordi de ikke vet hvordan, fordi de føler seg flaue, fordi de er redde, vil de ikke skade noen.
- M.D .: Hvordan kan terapeuten reagere da?
A.S.:Det er her temaet pasientstøtte i evnen til å gi informasjon om sykdommen til sine pårørende, personer på jobb og fra miljøet dukker opp. Familiene til pasienter som lurer på hva det vil si å være god støtte trenger også slik støtte.
- M.D.: Hvilke andre vanskeligheter møter kreftpasienter?
A.S.:Pasienter som lider av onkologi sørger også over sine friske, fordi uansett hvor fantastisk den terapeutiske prosessen ville gå (jeg er en fan av onkologi og fremgang på dette feltet) Tross alt vil ingen pasient noen gang tenke på seg selv som frisk igjen, noe som også krever å håndtere tapet og bygge en ny identitet.
- M.D .: Hva hvis pasientens tilstand forverres?
A.S.:Når sykdommen har residiv, metastaser, tar sykdommen form av en avansert sykdom - på hvert av disse stadiene trengs en psyko-onkolog for å hjelpe pasienten håndtere disse ekstreme følelsene som ingen av oss noen gang vil være forberedt på.
Jeg er glad for at pasienter kjemper for at en psykoonkolog skal være tilstede på onkologiske avdelinger, og i følge forskriften skal enhver psykoonkolog ligge på en klinisk onkologisk avdeling.
- M.D .: Hvilke holdninger har pasienter til kreft?
A.S.:Pasienter har ulike holdninger til sykdommen, avhengig av pasientens personlighetstype og andre ikke-sykdomsmessige opplevelser i pasientens liv.
- M.D .: Hva skal man gjøre når pasienten ikke vet hvordan han skal takle det? Hvordan hjelpe ham?
A.S.:I en slik situasjon er det verdt å huske hvordan jeg taklet den vanskelige situasjonen medfortiden, hvem som hjalp meg og hvem som ikke gjorde det – det er verdt å minne pasientene mine på det.
Hver av oss har vært i en krisesituasjon på et tidspunkt, derfor bør pasienten ledes og huskes hvordan han taklet vanskelighetene den gang. Dette vil bidra til å etablere en handlingsplan sammen.
- M.D .: Har dette temaet sammenheng med at pasienter identifiserer seg med sykdommen, fordi bl.a. står overfor en slags lettet behandling fra omgivelsene?
A.S.:Holdninger er forskjellige, det er en pasient som vil si at det er en hindring som skal overvinnes, det er en pasient som vil si at det er en uoverkommelig hindring og all innsats er rettet mot Fattige, det er pasienter som vil behandle sykdom som en straff og at det må være slik, og det er pasienter som det snakkes lite om da det høres ganske kontroversielt ut fordi slike pasienter "liker" å være syke.
- M.D .: Hvordan liker de å bli syke?
A.S.:Dette er en holdning der sykdommen fyller en slags funksjon, hvor pasienter føler seg lettet, fordi sykdommen tar mye, men også kan gi mye - du kan for eksempel dekke deg bak den . Mer enn en gang hadde jeg pasienter som sa: "Jeg har det så bra her, jeg vil ikke forlate sykehuset". Bak denne holdningen ligger ofte maskert depresjon.
- M.D .: Hvorfor skjer dette?
A.S.:Fordi sykdommen gir status som unik, fokuserer alle rundt dem oppmerksomheten rundt pasienten og bryr seg om ham – jeg kjenner det fra min daglige praksis på avdelingen.
- M.D .: Er disse holdningene sanne, i tråd med det pasienten opplever på innsiden?
A.S.:Alle holdninger kommer fra noe, og det er veldig viktig å legge merke til det, fange det og jobbe med det. Som oftest er det pasienten bak disse ulike holdningene (selv den som hevder at han liker å bli syk – dette er selvfølgelig en maske), han ringer faktisk og roper i vidt forskjellige former: «Ta vare på meg, jeg» m redd" - for hver av disse holdningene er det en enorm frykt.
- M.D .: Hvordan komme i kontakt med en slik pasient gjemt bak en maske?
A.S.:Noen ganger kommer jeg til pasientene mine uoppfordret, presenterer meg selv og hører ofte: «Nei, hvorfor trenger jeg en psyko-onkolog, jeg har det bra, jeg ikke bry deg - det er flott "så tuller jeg med meg selv" Aha! vi møtes, men litt senere "- Jeg sier det halvt på spøk, halvt seriøst, for jeg tror ikke at alle pasienter trenger å bruke terapeutisk hjelp, men det er noe med det at å ta på en strongmans maske betyr at pasienten vil være i stand til å takle alt generelt ikke alltidsjekker.
- M.D .: Tar pasientene endelig av seg maskene?
A.S.:Det hender ofte at pasienter gjennom hele diagnose- og behandlingsprosessen har en maske av en sterk mann og ikke lar seg selv være svak, uttrykke sine sanne følelser.
Når behandlingen avsluttes, får pasienten passordet «du har det bra, sykdommen din er i remisjon» - så begynner historien
- M.D .: Hva er pasientens reaksjon?
A.S.:Alt slipper taket … Frykt og frykt kommer tilbake med fordoblet styrke, og pasienten ber om hjelp, fordi hele prosessen med følelser som følger på bestemte stadier hadde ingen sjanse til å finne et utsalgssted.
Derfor er spørsmålet «Hvem er jeg nå? En pasient, er jeg frisk allerede? Hvordan skal jeg takle det?" Dette er en veldig vanskelig situasjon.
- M.D .: Hva skal jeg gjøre når noen ikke vil ha hjelp?
A.S.:Dette er et veldig vanskelig spørsmål uten klart svar. Det er ingen formel som vil redde alle pasienter. Det er ingen nøkkelsetning som vil vise seg i enhver vanskelig situasjon.
- M.D .: Hva er meningen da?
A.S.:I denne støtten er det viktig å være oppmerksom, autentisk, tilstede, våken for pasientens signaler. Hvis pasienten ikke ønsker noe særlig, er det veldig vanskelig å overbevise ham. Likevel er det verdt å påpeke og vise.
Selv når pasienten sier «nei» til det, er det ofte slik at han eller hun ønsker å bli tatt i hånden og ledet til noen som hjelper ham. Dette er også et tema som må temmes.
- M.D .: Av hvilke grunner nekter pasienter oftest å støtte?
A.S.:Jeg ser ofte pasienter tror at hvis de har nytte av støtte, vil de bli ansett som svake. Og likevel, når de er syke, ønsker alle å være sterke og modige. Dessuten sier familier til dem "hvem hvis ikke du?", "Du må kjempe" - jeg hater denne nomenklaturen uansett, disse ordene er, i motsetning til utseendet, veldig tyngende.
- M.D .: Så det er synd å søke hjelp?
A.S.:Polakker forbinder det å gå til psykolog med det faktum at noe er g alt med meg, og faktisk er den største styrken til et menneske å innrømme sine egne svakheter, etter alt det er, tar det ikke noe bort.
- M.D .: Hva er viktig for effektiviteten av terapi fra en psyko-onkologs synspunkt?
A.S.:Psykonkologen skal støtte, vise og utvikle en felles handlingsplan. Ved kreft er det veldig viktig å være oppgaveorientert for ikke å følehjelpeløs. I alle fall i de situasjonene hvor pasienten kan gjøre noe, noe å påvirke. Det er et spørsmål om å temme, vise at det ikke er noen svakheter i det.
- M.D.: Dette første trinnet for å temme pasienten er …?
A.S.:Når jeg kommer inn på rommet med pasienter, snakker jeg ofte med dem om været, for eksempel for å vise at jeg ikke er skummel, pasienter finner ut at jeg ikke begynn umiddelbart å konfrontere dem med frykten deres, og de begynner gradvis å føle at de er klare til å snakke med meg.
- M.D .: Hva med pasienten som er hjemme, ikke på sykehuset?
A.S.:Det er veldig viktig å si høyt hva pasienten trenger. Noen ganger er det nødvendig å møte situasjonen, ta pasienten i hånden og lede dem til et intervju. Hvis pasienten ikke vil snakke, vil han ikke, men i slike situasjoner er dette elementet av støtte nøkkelen.
- M.D .: Vel, ja, ikke bare pasienten lider, men også hans pårørende …
A.S.:Hvis familien ser vanskeligheter som oppstår fra hele behandlingsprosessen, er det viktig for dem å si: «Hvis du ikke vil gå, så skal jeg nå for støtte, fordi jeg er med deg og følger deg i denne prosessen, lider jeg også, det er også vanskelig for meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, så jeg sier åpent at jeg kommer til å bruke hjelpen.
- M.D .: Dette gir pasienten et tydelig signal om at han ikke er alene i denne situasjonen, hva annet?
A.S.:På denne måten bygger vi bevissthet i små steg, temmer den og lærer hvilken stor og viktig oppgave i hele den terapeutiske prosessen, det vil si å navngi dine behov, evne til å be om hjelp, samt evne til å motta denne hjelpen.
- M.D .: Hva er den vanskeligste delen av det for pasienten?
A.S.:Jeg følger pasienter veldig ofte i denne flotte leksjonen for å motta hjelp, fordi de alltid var så modige, de passet på andre, de passet alltid på andre, og nå de trenger hjelp selv og det er noe vi ikke kan, vi må lære, det er mye hardt arbeid
Ekspert
Adrianna Sobol, psyko-onkolog, foreleser ved det medisinske universitetet i Warszawa Psyko-onkolog og foreleser ved Det medisinske universitetet i Warszawa ved Institutt for onkologisk forebygging. Han jobber ved LuxMed Oncology Oncology Hospital i Warszawa. Hun er medlem av styret for OnkoCafe Foundation - Together Better, en psykoterapeut og grunnlegger av Ineo Psychological Support Center. Har laget en nettbasert opplæringsplattform He alth Begins In The Head. Forfatter av mangepublikasjoner innen psyko-onkologi og helsepsykologi. Medforfatter av boken "Tem kreft. Inspirerende historier og en guide til følelser" (Znak, 2022). Hun fungerer som ekspert på TV-programmer, er med på å lage kampanjer og sosiale kampanjer. Han gjennomfører en rekke treninger og workshops innen psykologi og personlig utvikling.
Psykoonkolog og foreleser ved Det medisinske universitetet i Warszawa ved Institutt for onkologisk forebygging. Han jobber ved LuxMed Oncology Oncology Hospital i Warszawa. Hun er medlem av styret for OnkoCafe Foundation - Together Better, en psykoterapeut og grunnlegger av Ineo Psychological Support Center. Har laget en nettbasert opplæringsplattform He alth Begins In The Head. Forfatter av en rekke publikasjoner innen psyko-onkologi og helsepsykologi. Medforfatter av boken "Tem kreft. Inspirerende historier og en guide til følelser" (Znak, 2022). Hun fungerer som ekspert på TV-programmer, er med på å lage kampanjer og sosiale kampanjer. Han gjennomfører en rekke treninger og workshops innen psykologi og personlig utvikling