- Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Helseklausul
- Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Uredelige resepter
- Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Psykoaktive stoffer
- Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Pasientens alder
- Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Samvittighetsklausul
Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Det viser seg at det er ganske mange situasjoner der en apotekansatt kan eller til og med må nekte å dele ut et legemiddel til en pasient. De dreier seg ikke bare om farmasøytens avslag på å selge prevensjonsmidler på grunn av samvittighetsklausulen. Sjekk når farmasøyten kan nekte å ta ut stoffet
Fem år med vanskelige studier, masteroppgave og seks måneders obligatorisk yrkesutøvelse i apotek. Dette er utdannelsen til en farmasøyt i Polen, som likevel av mange oppfattes som en vanlig stoffselger. Men bak denne utdanningen kommer et enormt ansvar og rettigheter, som ikke alle er klar over. For dersom en farmasøyt er pålagt å rasjonalisere og kontrollere behandlingen, men også å disponere NHF-budsjettet som ledd i gjennomføringen av refunderte resepter, må han ha rett til å si NEI til pasienten i rett øyeblikk. Slike situasjoner er nøyaktig definert i det relevante regelverket, og farmasøyter kan til og med bli straffet for manglende overholdelse.
Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Helseklausul
Farmasøytens oppgave er å informere pasienten om legemidler og rasjonalisere behandlingen på en slik måte at den er trygg og effektiv for ham. Som et resultat gir legemiddelloven (Pf.) en apotekansatt (både en farmasøyt og en farmasøytisk tekniker) muligheten til å nekte å utlevere et legemiddel dersom det kan utgjøre en trussel mot pasientens liv eller helse (art. 96.5.1). av Pf.). Dette gjelder også når det er mistanke om at legemidlet kan brukes til ikke-medisinske formål (art. 96.5.2 i Pf.)
En apotekansatt kan også nekte å lage reseptbelagte legemidler dersom det er behov for endringer i sammensetningen som farmasøyten eller legemiddelteknikeren ikke er autorisert for og det ikke er mulig å kontakte legen (art. 96.5.4 i Pf.) apotek kan også nekte å gi en pasient et reseptbelagt legemiddel laget for ham, dersom det har gått minst 6 dager fra tidspunktet for utarbeidelse (art. 96.5.5 i Pf.). Denne bestemmelsen er åpenbart et resultat av den korte holdbarheten til reseptbelagte legemidler, som vanligvis er fri for konserveringsmidler.
Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Uredelige resepter
Det er stadig hyppigere fenomener på apotekmarkedetforfalskning av resepter. På den ene siden gjelder de refunderte legemidler, som refusjonen utpresses for. På den annen side blir resepter på psykotrope og narkotiske stoffer svært ofte forfalsket. Farmasøytens oppgave er å vurdere ektheten av resepten hver gang. Hvis det etter hans mening til og med er en skygge av en mistanke om at en gitt resept er forfalsket, har han rett til å nekte å implementere den. Men det er ikke alt …
Atferden til en farmasøyt med potensielt falsk resept er regulert av to rettsakter. På den ene siden er det den allerede nevnte legemiddelloven, som i art. 96.5.3 gir den apotekansatte rett til å nekte utlevering «ved begrunnet mistanke om reseptens eller behovets autentisitet». Mer presis i så henseende er helseministerens forskrift om medisinske resepter, som sier at «ved berettiget mistanke om at en resept er forfalsket, nekter utstederen å bære den, holder den tilbake og gir umiddelbart beskjed til provinsen. farmasøytisk inspektør, provinsgren av fondet som er kompetent til adressen til apoteket, og, hvis mulig, den autoriserte personen eller tjenesteleverandøren "(§24).
Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Psykoaktive stoffer
Legemidler som brukes til behandling av sterke smerter, rennende nese eller hoste - det er i dem du oftest finner disse tre stoffene: kodein, dekstrometorfan og pseudoefedrin. Alle kan kjøpes uten resept. Det viser seg at disse tre stoffene, i tillegg til deres terapeutiske effekter, også har en … berusende effekt. Brukt i store mengder, og noen ganger også kombinert med alkohol, kan de gi sensasjoner og opplevelser som kan sammenlignes med å ta narkotika eller designerdrugs. Som et resultat av dette vedtok Helsedepartementet å innføre forskrifter som på den ene side vil begrense salget av denne typen preparater til mindreårige, og på den annen side hindre at de omsettes i engrosskala for formålet med å produsere narkotika.
Basert på litteraturdata og stemmer som dukket opp under offentlige konsultasjoner, er de nøyaktige mengder av de nevnte stoffene, som skal være tilstrekkelige for effektiv behandling, bestemt. 720 mg pseudoefedrin, 240 mg kodein og 360 mg dekstrometorfan – denne begrensningen av innholdet av psykoaktive stoffer i emballasjen til reseptfrie legemidler ble endelig fastsatt av Helsedepartementet. Samtidig har disse verdiene blitt en restriksjon for farmasøyter ved salg av disse stoffene, for eksempel ved utstedelse av flere mindre pakninger. For manglende overholdelse av disse forskriftene står farmasøyter overfor enorme økonomiske straffer (opptil PLN 500 000, ved engroshandel opp tilmedikamentproduksjon).
Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Pasientens alder
Fra 1. juli 2015 pålegger forskriften også farmasøyter og legemiddelteknikere å nekte å utlevere et reseptfritt legemiddel som inneholder de nevnte psykoaktive stoffene til en person under 18 år. Ved tvil om alderen til pasienten som legemidlet skal utleveres til, har farmasøyten eller legemiddelteknikeren rett til å kreve fremleggelse av dokument som bekrefter alderen til en slik person. Ved avslag på å fremvise dokumentet har den apotekansatte rett til å nekte å selge legemidlet
Dette er ikke den eneste gangen en farmasøyt kan spørre en pasient om alderen deres. Den nevnte legemiddelloven gir rett til å nekte å fylle ut en resept dersom personen som kom med den til apoteket er under 13 år. Igjen, i slike situasjoner har farmasøyten og farmasøytisk tekniker rett til å kreve fremleggelse av et dokument som angir alderen til en slik person. Dersom slikt dokument ikke fremvises, kan ikke legemidlet selges
En av de siste endringene i forskriften er endringen i forskrift om utlevering av legemidler fra apotek, undertegnet av helseministeren i begynnelsen av april 2015. Det ble innført en bestemmelse om at hormonelle prevensjonsmidler for internt bruk, med kategorien OTC tilgjengelighet, utstedes uten resept til en person som er 15 år eller eldre. I praksis betyr dette at den såk alte "dag-etter"-pillen (i Polen er det bare ellaOne) kan utstedes uten resept kun til personer over 15 år. En farmasøyt eller en farmasøytisk tekniker kan nekte å utlevere dette preparatet til en person som på forespørsel ikke dokumenterer det
Når kan en farmasøyt nekte å selge et legemiddel? Samvittighetsklausul
For tiden i vårt land har leger, tannleger, sykepleiere og jordmødre rett til å nekte å utføre en bestemt helsetjeneste som er uforenlig med deres samvittighet - disse forskriftene kalles samvittighetsklausulen
Når det gjelder leger og tannleger, er det sanksjonert i artikkel 39 i lov om legeyrket av 5. desember 1996. Han sier at «en lege kan avstå fra å utføre helsetjenester som er uforenlig med hans samvittighet (…) med unntak av at han har plikt til å angi de reelle mulighetene for å få denne tjenesten fra en annen lege eller i en annen helseinstitusjon og å begrunne og føre dette i den medisinske dokumentasjonen. En lege som utøver sitt yrke på grunnlag av et ansettelsesforhold eller innenfor tjenesten plikter også å varsle sin veileder på forhånd "
Sykepleiere har derimot samvittighetsklausulen fastsatt i artikkel 23 i lov om sykepleie- og jordmoryrket av 5. juli 1996, ifølge hvilken «sykepleier, jordmor kan avstå fra å utføre helse tjeneste som ikke stemmer overens med hennes samvittighet. "
Det er ingen tilsvarende bestemmelse i polsk lov som vil gi "samvittighetsklausulen" også til farmasøyter. Derfor viser noen av dem til artikkel 53 i den polske grunnloven, som garanterer samvittighets- og religionsfrihet for alle. Denne rettigheten bekreftes av Grunnlovsdomstolens dom av 15. januar 1991 (U8 / 90) som sier at «samvittighetsfrihet betyr ikke bare retten til å representere et bestemt verdensbilde, men mest av alt retten til å handle iht. ens samvittighet, å være fri fra tvangen til å handle mot sin samvittighet."