Er det alltid behov for pasientens samtykke, eller er det situasjoner der pasientens rett til å bestemme over sin helse er suspendert? "De sykes velferd er den høyeste lov" - i den moderne verden har denne maksimen fått en bredere betydning, for i dag må legen respektere pasientens rett til å bestemme over helsen sin

Pasientens samtykke til prosedyren eller operasjonener, i henhold til polsk lov, nødvendig for at legen skal kunne iverksette tiltak. I Grunnloven vår (art. 41, paragraf 1) kan du lese at "enhver skal sikres personlig ukrenkelighet og frihet".

Å utføre en medisinsk behandling uten samtykke fra pasienten eller dennes verge er en straffbar handling, som kan straffeforfølges i henhold til art. 192 i straffeloven.

De medisinske etiske retningslinjene (art. 15) sier at "diagnostiske, behandlings- og forebyggende prosedyrer krever samtykke fra pasienten. Hvis pasienten ikke er i stand til å gi informert samtykke, skal det uttrykkes av hans juridiske representant eller personen som faktisk har omsorg for pasienten". Et annet viktig dokument er konvensjonen for beskyttelse av menneskerettigheter og menneskets verdighet i forhold til anvendelser av biologi og medisin, hvor vi (artikkel 5, generelle bestemmelser) leser: «En medisinsk intervensjon kan ikke utføres uten at fritt og informert samtykke fra forsøkspersonen. den berørte personen vil motta passende informasjon om formålet og arten av intervensjonen, samt dens konsekvenser og risikoer. Vedkommende kan fritt trekke tilbake samtykket når som helst. "

Når er pasientens samtykke til prosedyren gyldig?

I henhold til gjeldende lov i Polen vil samtykke til behandling være juridisk bindende bare hvis det gis før en operasjon utføres eller annen medisinsk tjeneste ytes med høyere risiko. Å uttrykke samtykke etter prosedyren (det såk alte påfølgende samtykket) har ingen rettskraft. For at samtykke skal respekteres og anses som lovlig, må det uttrykkes av en person som er autorisert til å gi det. Å gi samtykke må være et resultat av den frie beslutningen til den det gjelder, som vet og forstår hva han bestemmer seg for og hvilke konsekvenser saksbehandlingen kan få. I tillegg må samtykke gis i den form loven foreskriver

Pasientsamtykke: spesielle tilfeller

Hvis pasienter mindreårig (under 18 år) eller er ute av stand til å uttrykke samtykke (f.eks. er bevisstløs), kan det uttrykkes på hans vegne av lovbestemte representanter for pasienten, det vil si foreldre, foresatte, friomsorgsbetjent eller vergemålsdomstol. Når en person under 16 år nekter samtykke til behandling, men det er gitt uttrykk for fra de juridiske vergene, plikter legen å yte hjelp. Dersom pasienten er over 16 år, den såk alte dobbelt samtykke - bortsett fra forelderens samtykke skal vedkommende gi uttrykk for det personlig. I en situasjon der han nekter det og den mindreåriges foresatte samtykker i behandlingen, er det nødvendig med en avgjørelse fra vergemålsretten. Når det gjelder funksjonshemmede, psykisk syke eller psykisk utviklingshemmede personer, kan det i tillegg til samtykke fra deres foresatte til å utføre medisinske aktiviteter også kreves samtykke fra retten.

Viktig

Pasientsamtykke: muntlig eller skriftlig?

I så måte åpner loven for flere løsninger. På de fleste sykehus signerer pasienter spesielle skjemaer. Men i kritiske situasjoner, når det ikke er mulig å signere et slikt dokument, kan pasienten samtykke til behandlingen muntlig eller gjennom en slik oppførsel som ikke reiser tvil om at han godtar den foreslåtte behandlingen. Men av hensyn til sin egen sikkerhet bør legen innhente pasientens samtykke før man utfører kirurgi eller diagnostiserer pasienten med en invasiv metode. Dette betyr at pasienten skal signere et dokument som beskriver type operasjon og de resulterende risikoene eller komplikasjonene. Hvis pasienten ikke er i stand til å signere, bør dokumentet inneholde underskrifter fra vitner - personer som bekrefter hans vilje - og en beskrivelse av situasjonen som gjorde det umulig å signere dokumentet

Pasientens samtykke må informeres

Samtykke til å gjennomgå en operasjon eller medikamentell behandling med alvorlige bivirkninger må være fullstendig informert. Pasientens ikke-innsigelse kan dessuten ikke juridisk forstås som samtykke, siden samtykke må være knyttet til en bestemt medisinsk aktivitet. I tillegg er mottak av samtykke fra pasienten til behandling, som han skriver under ved innleggelse på sykehus, ikke ensbetydende med samtykke til for eksempel en operasjon. Informert samtykke anses å være samtykket signert av pasienten etter å ha lest hva han/hun bestemmer seg for, hvilken behandlingsmetode som skal brukes, hva som er risikoer og konsekvenser, og mulige komplikasjoner ved gjennomføring av en bestemt prosedyre. Informasjon om prosedyren bør presenteres på et forståelig språk (den trenger ikke inneholde medisinske detaljer), og tilpasset det intellektuelle nivået til pasienten. Hvis det ikke gjør det,samtykket innhentet av legen kan i fremtiden (dersom pasienten lider av en helsesvikt) anses som et uforklarlig samtykke. Dette betyr at legen i lys av loven utførte inngrepet uten pasientens samtykke, som han eller hun er påtaleansvarlig for.

Det er annerledes når det under en operasjon eller annen type behandling oppstår uforutsette omstendigheter som, dersom de ikke tas i betraktning, kan true pasientens liv eller helse. Av hensyn til hans ve og vel kan legen – uten pasientens formelle samtykke – utvide omfanget av operasjonen eller inkludere ytterligere diagnostiske tester. Men han bør rådføre seg med en annen spesialist innen samme felt. Opplysninger om endring av operasjonsomfang skal føres i journalen. Legen skal også informere pasienten eller deres foresatte om det, men dersom det var mulig å forutse nødvendigheten av forlengelsen før prosedyren, og legen ikke har informert pasienten om det, kan han holdes ansvarlig for gjennomføringen av prosedyre uten samtykke fra vedkommende.

Pasientens samtykke når livet er i fare Uten formelt samtykke kan legen gi pasienten medisinsk hjelp, utsette ham for prøver kun når han eller hun trenger øyeblikkelig hjelp på grunn av sin helsetilstand, og på grunn av f.eks. av bevissthet på grunn av alder om uenigheten med verger ikke kan innhente passende samtykke. Når pasientens liv er i fare, kan legen starte behandling (f.eks. utføre en operasjon, diagnostiske tester) uten risiko for straffansvar

Samtykke til operasjon er ikke nødvendig, også når man venter på det, det vil si å utsette behandlingen, kan sette pasientens liv i fare. Omstendighetene rundt slike hendelser skal registreres i journalen. Etter inngrepet eller operasjonen skal legen varsle pasientens juridiske verger eller vergemålsretten om prosedyrene eller testene som er utført

månedlige "Zdrowie"

Kategori:

Pasientsett