Makrofager er matceller hvis hovedrolle i menneskekroppen er å utføre fagocytose, det vil si absorpsjon og ødeleggelse av blant annet mikroorganismer, mikroorganismer og skadede, unormale eller døende celler. De spiller en svært viktig rolle i menneskekroppens immunrespons (både medfødt og ervervet), initierer og regulerer den inflammatoriske prosessen, ødelegger mikroorganismer og eliminerer unormale celler (f.eks. kreft) og initierer prosessen med vevsregenerering.
Makrofagerer avledet fra monocytter, som oppstår fra den kolonidannende enheten (makrofagen) (CFU-M) i den røde benmargen
Hos barn fyller rød benmarg alle bein, både lange og flate. Hos voksne erstattes den med gul benmarg, og rød marg finnes i flate bein, som inkluderer bekkenben, brystben, vertebrale kropper, ribber, hodeskallebein, skulderblader og epifyser av lange bein.
CFU-M-celler prolifererer, differensierer og modnes når de går gjennom følgende stadier:
- monoblaster
- promonocytter
- monocytter
Etter at modningen er fullført, forlater monocytter benmargen og går inn i det sirkulerende blodet. Etter å ha gått fra blod gjennom endotelet i blodårene til vev, blir monocytter vevsmakrofager
Stampluripotent celle → myeloid stamcelle → CFU-GM-celle → CFU-M-celle
→ monoblast → promonocytt → monocytt → makrofag → vevsmakrofag
Makrofageaktivering
Aktivering av makrofager øker deres matingsevne, øker deres cytotoksisitet i forhold til skadede celler i kroppen og øker deres bakteriedrepende egenskaper
Makrofager kan aktiveres av 2 hovedgrupper av faktorer, både fysiologiske (som kommer fra kroppens egen kropp) og patologiske (f.eks. produseres de av mikroorganismer, inkludert endotoksiner produsert av bakterier).
De aktiverer sterkest cytokinmakrofager, dvs. faktorer som hovedsakelig frigjøres av stimulerte mastceller (mastceller) og T-lymfocytter, spesielt interferon gamma (IFN-gamma).
Aktiverte makrofager mottar et signal om å starte fagocytose, som består i å absorbere og ødelegge mellomandre mikroorganismer eller skadede celler.
Dessuten skiller de ut pro-inflammatoriske cytokiner og presenterer antigener fra absorberte mikroorganismer på overflaten.
Andre celler i immunsystemet (hjelpe-T-celler) gjenkjenner dem og stimulerer produksjonen av spesifikke antistoffer mot dem.
Makrofager: morfologiske former
Funksjonene som utføres av makrofager varierer og avhenger hovedsakelig av typen vev de finnes i. De kan ha forskjellige morfologiske former:
- i leveren - Browicz-Kupffer-celler, dvs. residente makrofager i sinuskarveggen i leveren
- i lungene - alveolære makrofager er en viktig komponent i lungeforsvarsmekanismene - deres oppgave er å fagocytere og fordøye bakterier og andre fremmede partikler (f.eks. støv, tobakksrøyk, asbest, silisium)
- i epidermis - Langerhans-celler
- i beinvev - osteoklaster (dvs. beinlignende celler)
- i sentralnervesystemet - mikroglia
Det er imidlertid verdt å merke seg at makrofager ikke bare finnes i sunt bindevev, men også i alle organer i menneskekroppen
Makrofager: funksjoner
Makrofager spiller en nøkkelrolle i det menneskelige immunsystemet, initierer antibakterielle, antiparasittiske, soppdrepende og antivirale reaksjoner, samt fjerner skadede celler og vev, og starter prosessen med å reparere dem.
De tar del i både den spesifikke og ikke-spesifikke immunresponsen til organismen ved å fagocytere og vise antigener på overflaten.
Høy fagocytisk aktivitet til makrofager skyldes det rike settet av proteolytiske enzymer som finnes i dem.
Det er verdt å merke seg at de også er ansvarlige for utskillelsen av ulike faktorer som skal stimulere eller hemme virkningen av lymfocytter (inkludert noen komplementfaktorer, interferon, prostaglandiner, interleukiner) samt sekresjon av pro- betennelsesfaktorer (cytokiner, kjemokiner, enzymer, fritt oksygen og nitrogenoksidradikaler) som regulerer initieringen og reguleringen av den inflammatoriske prosessen