Serotonergt syndrom oppstår som følge av et overskudd av serotonin i kroppen. Vanligvis oppstår dette problemet hos personer som tar visse medisiner, men det er også mulig at problemet oppstår ved bruk av visse medikamenter. Samlet sett har pasienter med serotonergt syndrom en god prognose ved behandling – så hvilke forhold bør føre til mistanke om at pasienten har utviklet serotonergt syndrom?

Serotonergt syndromer et eksempel på et av de mulige russyndromene. Det kan dukke opp hos stort sett alle mennesker, både hos et barn og en voksen. Den nøyaktige utbredelsen av serotonergt syndrom er ukjent, da noen tilfeller rett og slett blir oversett.

I henhold til tilgjengelige studier er det anslått at serotonergt syndrom kan utvikle seg hos opptil 15 % av pasientene som overdoserer medikamenter fra gruppen av serotonin-resiprokerende hemmere (SSRI). Å ta for mye av de ovennevnte preparatene er en av de mulige, men definitivt ikke den eneste årsakene til serotonergt syndrom.

Serotoninsyndrom: Årsaker

Som navnet antyder, spiller en av nevrotransmitterne, serotonin, en rolle i patogenesen av serotonergt syndrom, eller mer presist, problemet oppstår ved et overskudd av serotonin i kroppen. Ved overdreven stimulering av denne nevrotransmitteren, serotonin 5-HT2A og 5-HT1A reseptorer (spesielt de som er tilstede i strukturene i sentralnervesystemet), kan pasienter utvikle serotonergt syndrom.

Hovedårsaken til serotonergt syndrom er bruk av medikamenter som fører til en økning i mengden av serotonin i nervesystemet. Det klassiske eksemplet på dem er de ovennevnte SSRIene (f.eks. fluoksetin, sertralin eller escitalopram), i tillegg til dem kan også legemidler med lignende, men ulik virkningsmekanisme, som serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) føre til en økning i mengden av serotonin i CNS, f.eks. venlafaksin), trisykliske antidepressiva (f.eks. amitriptylin, klomipramin) eller monoaminoksidasehemmere (MAO-I, f.eks. selegilin eller moklobemid).

De ovennevnte preparatene, inkludert i gruppen psykofarmaka, brukes bl.a. ved depressive lidelser - en av de mistenkteårsakene til disse lidelsene er mangel på serotonin i nervesystemet, og det er av denne grunn at medikamenter som øker mengden av denne nevrotransmitteren vil forbedre pasientens tilstand.

Derfor kan det konkluderes med at pasienter som behandles farmakologisk på grunn av psykiske lidelser har størst risiko for å utvikle serotonergt syndrom. En slik hypotese kan være riktig, men det bør understrekes at serotonergt syndrom også kan skyldes bruk av helt andre preparater, som også kan øke mengden av serotonin i nervesystemet. Vi snakker om rusmidler som:

  • hostedempende midler (f.eks. dekstrometorfan)
  • antiemetika (f.eks. ondansetron eller metoklopramid)
  • preparater brukt ved migrenehodepine (triptaner, f.eks. sumatriptan)
  • smertestillende (f.eks. tramadol, petidin eller fentanyl)

Andre preparater som mye sjeldnere, men som også kan provosere utviklingen av serotonergt syndrom, er antiretrovirale legemidler (f.eks. ritonavir), nevroleptika (f.eks. risperidon), stemningsstabilisatorer (som litiums alter) eller til og med antimikrobielle midler ( f.eks. linezolid) eller L-DOPA brukt ved Parkinsons sykdom
Pasienter som bruker noen av de ovennevnte medikamentene kan først og fremst være trygge - med doser av disse legemidlene som er passende valgt for pasientens behov, kan risikoen for å utvikle de beskrevne enhetene er veldig lave. Den øker drastisk, for eksempel når pasienten tar for store doser av noen av de ovennevnte legemidlene, eller når han bruker ulike preparater som øker konsentrasjonen av serotonin i strukturene i nervesystemet (f.eks. når pasienten bruker to midler fra gruppen av SSRI, eller i en situasjon der en pasient som er kronisk behandlet for depresjon med noen SSRI plutselig - for eksempel på grunn av en infeksjon - begynner å ta betydelige mengder hostestillende dekstrometorfan).

Serotonergt syndrom - interessant nok - finnes noen ganger hos pasienter som ikke har tatt noen av de ovennevnte legemidlene selv. Vi snakker om en situasjon der dette syndromet oppstår hos et nyfødt barn: tilfeller av denne muligheten har blitt registrert og har blitt sett hos barn av mødre som tok noen av de nevnte preparatene under svangerskapet.

Ikke bare å ta visse medikamenter kan føre til serotonergt syndrom. Det kan også være forårsaket av inntak av ulike medikamenter som til slutt øker mengden av serotonin i nervesystemet - eksempler på slike stoffer inkluderer LSD, kokain, ecstasy ogamfetamin.

Serotoninsyndrom: Symptomer

Kjennetegnet på serotonergt syndrom er at symptomene utvikler seg raskt - selv i løpet av bare noen få timer. Vanligvis er symptomene på serotonergt syndrom gruppert i tre forskjellige kategorier:

  • Autonome symptomer på serotonergt syndrom

Blant dem er det lidelser som: frysninger, økt svette, økt hjertefrekvens, kvalme, diaré og økt blodtrykk. I tillegg til dem er det også en betydelig økning i kroppstemperaturen til pasienter - karakteristisk for serotonergt syndrom - (feber i denne enheten kan til og med overstige 41 grader Celsius).

  • Serotonergt syndrom symptomer i form av psykiske problemer

Denne gruppen inkluderer symptomer som alvorlig agitasjon, angst, hallusinasjoner eller hypomani. I løpet av individet kan det også oppstå bevissthetsforstyrrelser i form av både forvirring og til og med koma

  • Somatiske symptomer på serotonergt syndrom

Denne gruppen inkluderer problemer relatert til det nevromuskulære systemet, slik som skjelvinger, økte senereflekser, og fremveksten av myokloniske bevegelser og muskelstivhet hos pasienter

Over tid (spesielt i fravær av behandling), kan pasienter utvikle komplikasjoner av serotonergt syndrom. Risikoen for at de oppstår er assosiert med både hypertermi og langvarige muskelsammentrekninger. Blant komplikasjonene til enheten nevnes flere farlige fenomener, som:

  • metabolsk acidose
  • rabdomyolyse (nedbrytning av muskelceller)
  • anfall
  • nyresvikt
  • DIC (disseminert intravaskulært koagulasjonssyndrom)

Serotonergt syndrom: diagnose

Det finnes foreløpig ingen test - for eksempel i form av en laboratorietest - som kan gjøre en pålitelig diagnose av serotonergt syndrom mulig. I diagnostiseringen av problemet er hovedbruken å finne sammenstillingen av symptomer som er karakteristiske for serotonergt syndrom, samt få informasjon om at pasienten tok et stoff før opptredenen av disse plagene som kan føre til serotonergt syndrom.

Serotonergt syndrom fører vanligvis til de karakteristiske symptomene, men leger må fortsatt utføre en differensialdiagnose av pasienter

I differensieringen av serotonergt syndrom er følgende hovedsakelig tatt i betraktning:

  • Malignt nevroleptikasyndrom
  • andre medikamentinduserte syndromer (f.eks. sympatomimetisk syndrom)
  • ondartet hypertermi
  • heteslag
  • hjernehinnebetennelse

Serotoninsyndrom: Behandling

Seponering av medisinene som førte til serotonergt syndrom er av fundamental betydning i behandlingen av serotonergt syndrom. En slik prosedyre kan allerede være tilstrekkelig, men dersom pasientens tilstand ikke bedres til tross for seponering av legemidler, kan cyproheptadinbehandling brukes (dette preparatet er en antagonist av 5-HT2A serotoninreseptorer).

Hos pasienter med serotonergt syndrom er det også viktig å kontrollere de ulike plagene knyttet til denne personen. Benzodiazepinmidler (f.eks. lorazepam) kan gis til pasienten for å redusere over-agitasjon hos pasienten.

Ved pasienter med høyt blodtrykk og de med for høy hjertefrekvens kan preparater som esmolol eller natriumnitroprussid gis

Det er også svært viktig å kontrollere hypertermi - for dette formålet kan pasienter kjøles ned med fysiske midler (f.eks. kalde kompresser), kroppstemperaturen kan også reduseres ved å bruke medisiner som reduserer muskelspenninger.

Pasienter kan bli overrasket over hvorfor bruk av febernedsettende midler for å senke kroppstemperaturen til pasienter ikke er nevnt her. Vel, dette er ikke en forglemmelse - når det gjelder serotonergt syndrom, er disse stoffene rett og slett ikke effektive for å bekjempe feber.

Serotonergt syndrom: prognose

Den gode prognosen for pasienter som utvikler serotonergt syndrom og blir behandlet kan beskrives som god. Med passende behandling er risikoen for død for en pasient med serotonergt syndrom beregnet til å være mindre enn 1 %.

I tillegg er det verdt å nevne at pasientenes plager kan forsvinne veldig raskt, selv innen 24 timer etter at de har sluttet å bruke stoffet (eller medisiner), noe som førte til at serotonergt syndrom dukket opp.

Kategori:

Annet