Karkirurgen rydder de syke karene - utvider dem, fjerner forandringer (adhesjoner, aneurismer), og setter ved behov inn s.k. vaskulære proteser, takket være hvilke fartøyet begynner å fungere ordentlig igjen. Karkirurgi er en gren av medisinen som omhandler diagnostisering og behandling av sykdommer relatert til funksjonsfeil i blod og lymfekar

Karkirurgtar for seg diagnose og kirurgisk behandling av sykdommer relatert til feil funksjon av blod og lymfekar.Karkirurgiomhandler ikke karsykdommer innen nevrokirurgi og kardiokirurgi

Innhold:

  1. Karkirurg - hvilke sykdommer håndterer en karkirurg?
  2. Karkirurg - hvilke tester gjør en karkirurg?
  3. Karkirurgi - behandlingsmetoder brukt i karkirurgi

Karkirurg - hvilke sykdommer håndterer en karkirurg?

De viktigste sykdommene som ligger innenfor kompetansen til en karkirurg er:

  • åreforkalkning (inkludert bl.a. åreforkalkning i underekstremitetene, arteriosklerose i halspulsårene) og betennelsessykdommer i sirkulasjonssystemet
  • diabetisk fotsyndrom
  • lungeemboli
  • behandling av innsnevring og okklusjon av arterier som kan føre til slag
  • aneurismer (inkludert kronisk, sprukket, inflammatorisk thorax, abdominal og visceral aorta)
  • akutte og kroniske venøse sykdommer (inkludert venøs tromboemboli, åreknuter i underekstremitetene, dyp veneinsuffisiens)
  • kroniske venøse sår
  • svulster i karsystemet
  • Buergers sykdom, eller trombo-obliterativ vaskulitt

Karkirurg - hvilke tester gjør en karkirurg?

Pasienter oppsøker oftest en karkirurg som klager over:

  • leggkramper og brennende følelse
  • hevelse, inkl. rundt anklene
  • følelse av tyngde

Pasienter som har lagt merke til edderkoppårer, åreknuter, klager over hyppig prikking, nummenhet eller manglende følelse i lemmer, rapporterer også. Dette kan være de første tegnene på et sirkulasjonsproblem, spesielt hvis det er forstyrretflere og flere brune eller blå misfarginger vises på huden, noe som indikerer betennelse eller oppsprekking av åreknuter.

Personer med karkirurger ser også smerter, som oftest kjennes bak brystbeinet, hoste og gjentatt kortpustethet, fordi det kan være et tegn på lungeemboli.

Under besøket vil karkirurgen gjennomføre et detaljert intervju med pasienten, gjennomgå resultatene av testene som er utført så langt, og undersøke pasienten, spesielt hvis det er mistanke om en sykdom hvis symptomer kan sees med det blotte øye, for eksempel kroniske venøse sår. Avhengig av tilstanden kan karkirurgen henvise deg til spesifikke tester for å utelukke eller bekrefte den første diagnosen

De hyppigst utførte testene innen karkirurgi er Doppler-ultralyd av carotis, vertebral, nedre og øvre lemmer, Doppler-ultralyd av venene i under- og overekstremiteter, eller visceral Doppler-ultralyd. Dopplerundersøkelse er ikke-invasiv og svært nyttig i diagnostisering av mange sykdommer. Den gir svar på spørsmålet om blodstrømmen er riktig – hvor strømmer den saktere, hvor renner den raskere eller går bakover, noe som kan tyde på for eksempel veneklaffinsuffisiens. I tillegg gir doppler-ultralyd et bilde av kapasiteten og tverrsnittet til de undersøkte arteriene og venene, og lar deg dermed oppdage mulig innsnevring av arteriene forårsaket av åreforkalkning, risiko for venøs tromboemboli eller andre sykdommer i blodårene i mage, nakke, hender og ben. Andre studier som brukes i vaskulær kirurgi inkluderer Datatomografi, arteriografi, angioskopi, venografi og lymfografi

Hvordan blir jeg kvitt edderkoppårer?

Karkirurgi - behandlingsmetoder brukt i karkirurgi

Etter diagnose kan karkirurgen velge å bruke ikke-invasive eller minim alt invasive behandlinger eller, om nødvendig, henvise pasienten til operasjon. Den kvalifiserer også pasienter for amputasjon av lemmer, for eksempel ved en diabetisk fot.

De mest brukte metodene inkluderer skleroterapi (brukes i behandling av kronisk venøs insuffisiens) eller endovaskulære metoder, som inkluderer:

  • perkutan ballongangioplastikk (et ballongkateter settes inn i stedet for obstruksjonen eller innsnevringen av karet)
  • stentimplantasjon (brukes f.eks. i iliaca, femoral eller carotis)
  • stentgraftimplantasjon (brukes blant annet når en arterie er skadet eller ved arteriovenøs fistel)
  • aterektomi (inkluderer fjerning eller reduksjon av aterosklerotiske plakk ved hjelp av en spesiell enhet)

Hvis karsykdommen er svært fremskreden eller livstruende, kan legen bestemme seg for å gjennomgå kirurgi (inkludert rekonstruksjon og restaurering av arterier, bypass, kirurgisk behandling av lymfødem).

Kategori:

Pasientsett