Vulvitt kan oppstå når det naturlige forsvaret til epitelet er skadet, noe som ikke er vanlig. Svekkelsen eller skaden på vulvaepitelet gjør oppgaven lettere for bakterier, virus og sopp. Vulvitt må behandles da det kan føre til sekundær vaginose, urinrørs- og blæreinfeksjoner
Vulvitiser en ekstremt plagsom tilstand som heldigvis er svært sjelden. Det er også relativt enkelt å unngå - bare følg reglene for intimhygiene, bruk rent, naturlig undertøy og ta vare på den naturlige motstanden i skjeden ved å bruke skjedekuler.
Vulvitt: forårsaker
- skader (sår av epidermis, slimhinneskader, hudmaserasjon)
- kjemisk-termiske faktorer (f.eks. vask med varme eller irriterende desinfeksjonsmidler)
- hormonelle forstyrrelser (hovedsakelig i overgangsalderen og høy alder på grunn av østrogenmangel)
- generelle sykdommer (diabetes, uremi, gulsott, nefritt, anemi)
- bakterier - stafylokokker, streptokokker, koliforme bakterier, sopp og virus som blir aktive under påvirkning av faktorene nevnt ovenfor
Vulvitt: risikofaktorer
- fedme
- diabetes
- urininkontinens
Symptomer på vulvitt
- baking
- kløe
- smerte
- rødhet i huden med hvitaktige avleiringer
- hevelse
- økt temperatur i det betente området
Vulvitt: behandling
Legen bestemmer behandlingsforløpet basert på en vaginal utstryk. Alt avhenger av hva årsakene til betennelsen er. Smertestillende midler, betennelsesdempende og kløestillende midler, antibakterielle eller soppdrepende salver valgt på grunnlag av utstryksresultatene er gitt. Lindring kan gis med sitzbad laget av kaliumpermanganatløsning av urter som inneholder tanniner (eikebark), kompresser laget av Burows væske, borsyreløsning eller kamilleinfusjon, eller ved å børste med 1 % gentianoppløsning