Frie radikaler og antioksidanter, også kjent som antioksidanter eller antioksidanter, sirkulerer hele tiden gjennom kroppen. Er de i balanse, har vi det bra. Overskuddet av frie radikaler forårsaker derimot åreforkalkning, kreft og for tidlig aldring

Hva erfrie radikaler ? Det er ikke annet enn uparrede atomer. Hvert oksygenatom har et jevnt antall elektroner i sin siste bane. Det hender imidlertid at ett elektron går tapt et sted (f.eks. i prosessen med oksygentransformasjon i mitokondrier) og det oppstår et "hull" i atomet. Deretter mister han balansen og begynner å lete voldsomt etter den manglende lenken. Den ser etter det i umiddelbar nærhet og gjør det raskt. Så snart det møter det riktige atomet på vei, angriper det det for å ta bort elektronet det trenger. På denne måten blir han eier av et jevnt antall elektroner i den siste bane, men atomet som blir angrepet av ham og frarøvet ett elektron blir en fri radikal «med et gap til plugg». Så han drar på jakt. Slik lukkes sirkelen.

Frie oksygenradikaler søker etter et par for sitt ensomme elektron i atomer av alle stoffer. Det trenger ikke være et oksygenatom, det vil også være fornøyd med for eksempel et proteinatom. Slik slingring av frie radikaler i cellene i kroppen ødelegger gradvis strukturen deres (f.eks. skader cellemembraner, DNA), akselererer deres død og ødelegger følgelig helsen vår.

Viktig

Det viser seg at kroppen vår trenger en rimelig mengde frie radikaler. Spesielt immunsystemet. Hvis en makrofag (en hvit blodcelle som tilhører dette systemet) ser for eksempel et patogent virus som har invadert kroppen, absorberer det det og utløser produksjonen av frie radikaler inne i det. De stjeler elektroner fra proteiner og virus så vedvarende at det til slutt dør.

Frie radikaler - hvor kommer de fra?

Dessverre er ingenting så enkelt i naturen. Dette livgivende oksygenet har også et annet ansikt. I prosessen med å omdanne det til energi, kommer noen oksygenmolekyler helt ut av kontroll og frigjøres i form av frie oksygenradikaler. Hvilken del er det? Over 5 prosent Det er ikke mye, men … Forskere har beregnet at i løpet av 70 år av livet inhalerer vi i gjennomsnitt omtrent 17 tonn oksygen. Så nesten et tonn blir til frie radikaler! Og det er ikke alt.

Prosessene for dannelse av frie radikaler akselereres, for eksempel ved røykingsigaretter, sterkt eller langvarig stress, eksosgasser pustet inn med luften, lang soling og til og med anstrengende trening. Det siste utsagnet kan overraske oss, fordi leger overbeviser oss om at sport er bra for helsen. Og fortsatt. Under intens trening akselereres metabolismen betydelig. Og raskere metabolisme betyr raskere omdannelse av oksygen og glukose til energi, som som en bivirkning er økt produksjon av frie radikaler

Dessverre er ikke dette slutten. Frie radikaler når også kroppen vår fra utsiden gjennom mat. Det er bl.a. i røkte, stekte eller grillede produkter, som er mye i kostholdet vårt

Frie radikaler forårsaker åreforkalkning, kreft, aldring

Frie radikaler er for eksempel den primære årsaken til aterosklerose. De skader ikke bare veggene i blodårene, men oksiderer også LDL-lipider (fett). Fett, sammen med kolesterol og kalsium, begynner å sette seg på veggene i arteriene i form av en aterosklerotisk plakk. Hvis det er mye av det og veggene på fartøyet er skadet, vil det dannes farlige blodpropper. Når en slik propp "knekker" kan den reise gjennom blodårene mot hjertet (da risikerer vi hjerteinfarkt) eller hjernen (da blir vi utsatt for hjerneslag). Dette er ikke de eneste sykdommene der misforholdet mellom oksygenatomer som sirkulerer i kroppen er involvert. Den frie radikalen ødelegger alt den møter på sin vei. Når den strekker seg etter elektroner, angriper den ofte DNA.

Dermed endrer det strukturen til vår genetiske kode, og dette forårsaker igjen mutasjoner i DNAet vårt. De mutante cellene begynner å formere seg som gale, uavhengig av eventuelle barrierer. Slik oppstår kreft. Forskere er sikre på at frie radikaler har større eller mindre innflytelse på utviklingen av alle kreftformer vi lider av.

Frie radikaler skader også vår skjønnhet. Ved å ødelegge lipidene (fettene) i epidermis, skader de dens naturlige beskyttende barriere. Huden blir tørr og utsatt for irritasjon. Kollagen- og elastinfibrene i dermis påvirkes også, noe som reduserer elastisiteten og fremskynder dannelsen av dype rynker. Men det stopper ikke der. I ekstreme tilfeller blir nukleinsyrene som er ansvarlige for den riktige strukturen til cellene skadet, noe som kan føre til utvikling av hudkreft

Ikke gjør det

Forskere tror at frie radikaler dannes raskere i kroppen vår hvis:

  1. vi røyker sigaretter,
  2. vi lever i et forurenset miljø,
  3. vi bruker mye i solen,
  4. vi fanger ofte virale og bakterielle infeksjoner,
  5. vi misbruker alkohol,
  6. ta detmye narkotika,
  7. vi lever under konstant stress,
  8. vi hviler for lite,
  9. vi spiser ofte røkt og grillet mat

Andre frie radikaler

Vi gir frie radikaler skylden for rynker, slapp hud og svakere immunitet. Det er sant, men de er ansvarlige for mye mer skade på kroppen vår.

  • Hjerne - senil demens, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, hjerneslag
  • Øyne - grå stær, makuladegenerasjon
  • Hud - psoriasis, eksem, kreft, skade på kollagen og elastinfibre (raskere hudaldring)
  • Bryst - brystkreft
  • Lunge - kronisk obstruktiv lungesykdom, astma, kreft
  • Hjerte og sirkulasjonssystem - hypertensjon, aterosklerose, koronarsykdom, hjerteinfarkt, arytmier
  • Bukspyttkjertel - diabetes, kronisk pankreatitt, kreft
  • Mage og tolvfingertarm - gastritt, kreft, magesår og duodenalsår
  • Tarmer - ulcerøs kolitt, tykktarmskreft
  • Nyrer og urinveier - nyresvikt, nyrekreft, blærekreft
  • Skjelettsystem - Artrose
  • Kjønnsorganer - eggstokkreft, livmorkreft, testikkelkreft

"Zdrowie" månedlig

Kategori:

Helse