Histopatologisk undersøkelse består i mikroskopisk vurdering av et vevssnitt. Dette kan for eksempel være en histopatologisk undersøkelse etter curettage for å finne årsaken til fosterdød, eller en histopatologisk undersøkelse av magesekken etter gastroskopi. Den histopatologiske undersøkelsen er imidlertid av særlig betydning ved diagnostisering av neoplastiske sykdommer. Hva er den histopatologiske undersøkelsen? Hvordan tolke resultatene? Hva er ventetiden på resultatene? Er den histopatologiske undersøkelsen pålitelig?
Histopatologisk undersøkelseer en laboratorieundersøkelse rettet mot å vurdere type og grad av sykdomsprosessen i det innsamlede vevet. Histopatologisk undersøkelse har en fordel fremfor cytologisk undersøkelse da den muliggjør romlig evaluering av patologiske endringer i vevet. Histopatologisk undersøkelse er invasiv da den krever innsamling av biologisk materiale fra vevet
Histopatologisk undersøkelse - indikasjoner for undersøkelsen
- mistenkt kreft, f.eks. melanom, eggstokkreft, lymfom
- mistenkt bakteriell infeksjon, f.eks. Helicobacter pylorii
- mistenkt autoimmun sykdom, f.eks. cøliaki, psoriasis
- inflammatoriske tarmsykdommer, f.eks. Crohns sykdom
- histopatologisk undersøkelse av fosteret etter spontanabort
Histopatologisk undersøkelse - materiale for undersøkelse
Biologisk materiale for histopatologisk undersøkelse er samlet inn
- i drift
- under obduksjonsundersøkelsen
- ved biopsi
En biopsi er en invasiv prosedyre som involverer fjerning av et fragment av sykt vev, vanligvis med en margin av uendret vev
En biopsi kan tas fra organer som skjoldbruskkjertelen, leveren, brystkjertelen, lymfeknuten og eggstokken. Det finnes flere typer biopsier, inkl. finnålsaspirasjonsbiopsi (BAC), finnålsaspirasjonsbiopsi (FNAB), kjernebiopsi, eksisjonsbiopsi, biopsibiopsi, borebiopsi, skrape- og skrapbiopsi.
Histopatologisk undersøkelse - hva er det?
Det oppsamlede vevsfragmentet plasseres umiddelbart i et fikseringsmiddel, for eksempel formalin, under biopsien. Dette for å stabilisere prøven og forhindre at den forringesbiologiske. Prøven dehydreres deretter i konsentrert etanol i laboratoriet. Til slutt helles fragmentet med parafin, og etter herding kan det kuttes i flere mikrometerseksjoner ved hjelp av en spesiell kutteanordning (mikrotom).
Neste trinn er å observere vevsrester på objektglasset under et lysmikroskop. For å lette vurderingen av snittet kan det behandles med en passende farging, som avhenger av typen vev som undersøkes og hva seeren ønsker å få tak i.
Etter farging er individuelle komponenter i celler eller vev lettere å skille. Farging kan også fremheve patologiske strukturer som ikke bør finnes i norm alt vev
Til tross for fortrengningen av tradisjonelle diagnostiske metoder med mer og mer avanserte laboratorieteknikker, er histopatologisk undersøkelse fortsatt et viktig element i diagnostikkprosessen for mange sykdommer.
Grunnfarging er hematoksylin, som farger cellekjernen blå, og eosin, som farger cytoplasmaet rødt. Farging med mucikarmin eller alcyanblått avslører slimet, noe som muliggjør en detaljert diagnose av neoplasmer.
Immunhistokjemiske flekker brukes til å påvise spesifikke proteiner (antigener), for eksempel reseptorer, fragmenter av cellestrukturer i et vev ved bruk av monoklonale antistoffer knyttet til et enzym. Tilsetning av et substrat for enzymet avslører de ønskede strukturene
For merking av antistoffer brukes også fluorokromer, for eksempel fluorescein, i stedet for enzymer. Denne metoden kalles da immunfluorescerende farging. Disse typene farging er viktige for å bestemme typen eller graden av differensiering av neoplasma.
Det er ekstremt viktig i prognose og valg av terapi. Ved å undersøke ekspresjonen av visse reseptorer, er det kjent om svulsten vil reagere på det valgte medikamentet som retter seg mot disse reseptorene
- Histopatologisk undersøkelse etter spontanabort [ekspertråd]
- Graviditeten døde på 10 uker - histopatologisk undersøkelse etter curettage [ekspertens råd]
- Histopatologisk undersøkelse og cervical dysplasi [ekspertråd]
Histopatologisk undersøkelse - pris, ventetid for resultater
Prisene på den histopatologiske undersøkelsen varierer fra 40 til til og med 400 PLN. Ventetiden på resultatene er opptil flere uker
Histopatologisk undersøkelse - resultater og deres tolkning
Den som tolker og autoriserer resultatene av den histopatologiske undersøkelsen er spesialist i patomorfologi (patomorfolog). Tolking av resultatetavhenger av vevet som tas. Sykdomsprosessen får vevet til å gjennomgå:
- hypertrofi (hypertrofi), dvs. forstørrelse som følge av forstørrelse av individuelle celler, uten å øke antallet i vevet
- vekst (hyperplasi), dvs. utvidelse som følge av en økning i antall celler, og ikke alltid på grunn av den neoplastiske prosessen
- forsvinning (atrofi), dvs. reduksjon i volumet av celler, og følgelig vevet eller organet
- metaplasi, dvs. utseendet til celler med endret morfologi og funksjoner som respons på en irriterende faktor, for eksempel en mikroorganisme
- dysplasi, dvs. abnormiteter i utseendet til celler og en forstyrrelse i vevsstrukturen som indikerer en prosess som fører til neoplastisk transformasjon
Testen tillater også vurdering av tumorgraden (G) og dens kliniske stadium ved bruk av TNM-klassifiseringen for solide svulster. I sistnevnte klassifisering er forkortelsene som brukes for evaluering: T (svulst), N (nodus), M (metastaser)
Lignende klassifiseringer er også laget for ikke-kreftsykdommer. Et eksempel er cøliaki der han bruker Marsh-klassifiseringen
Referanser
- Klinisk patomorfologi. redigert av Kruś S. og Skrzypek-Fakhoury E. PZWL Publishing House Warszawa 2007, utgave 3
- Brierley, J.D. et al. TNM-klassifisering av ondartede svulster. Chichester, West Sussex, Storbritannia 2022, Wiley-Blackwell utgave 8
Karolina Karabin, MD, PhD, molekylærbiolog, laboratoriediagnotiker, Cambridge Diagnostics PolskaBiolog av yrke, spesialisert i mikrobiologi, og laboratoriediagnotiker med over 10 års erfaring i laboratoriearbeid. Utdannet ved College of Molecular Medicine og medlem av Polish Society of Human Genetics Leder for forskningsstipend ved Laboratory of Molecular Diagnostics ved Institutt for hematologi, onkologi og indre sykdommer ved det medisinske universitetet i Warszawa. Hun forsvarte tittelen doktor i medisinske vitenskaper innen medisinsk biologi ved det første medisinske fakultetet ved det medisinske universitetet i Warszawa. Forfatter av mange vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeider innen laboratoriediagnostikk, molekylærbiologi og ernæring. Til daglig, som spesialist innen laboratoriediagnostikk, driver han innholdsavdelingen ved Cambridge Diagnostics Polska og samarbeider med et team av ernæringsfysiologer ved CD Dietary Clinic. Han deler sin praktiske kunnskap om diagnostikk og kostholdsbehandling av sykdommer med spesialister på konferanser, treningssamlinger og i magasiner og nettsteder. Spesielt interessert i innflytelsen av moderne livsstil på prosessermolekylært i kroppen.