Synestesi er en tilstand der sanseinntrykk blandes med hverandre. Da kan du bl.a se eller smake på fargene på ord. Smakene kan derimot høres som lyder. For eksempel kan ordet mandag være rødt og et Mozart-stykke kan ha smaken av jordbær med pisket krem. Takket være synestesi kan du til og med føle lyden av forskjellige gjenstander med fingrene. Finn ut hva synestesi er.
Synesthesia(gresk: synísthesis - samtidig persepsjon; sýn - sammen og aísthesis - erkjennelse gjennom sansene) er en tilstand der opplevelser av en sans også fremkaller erfaringer som er karakteristiske for andre sanser. Med andre ord, en viss sansestimulus oppfattes også av en annen sans enn den den ble rettet mot. For eksempel aktiverer et stykke av Mozart (som er en sansestimulus) ikke bare hørselssansen, men også for eksempel smakssansen. Da kan du oppfatte de hørte lydene som en smaksfølelse, forvandle den auditive sensasjonen til en smaksfølelse. På denne måten kan et Mozart-stykke smake som jordbær med pisket krem. Vi kan også snakke om synestesi når for eksempel å oppfatte lave lyder gir inntrykk av mykhet, og for eksempel blåfargen oppfattes som kul, og for eksempel 6-tallet er grønt.
Det er anslått at det er ti synestetikere per million mennesker. Interessant nok er de fleste av dem venstrehendte. Det ble også lagt merke til at synestesi forekommer nesten tre ganger oftere hos kvinner enn hos menn. Kjente synestetister inkluderte: den russiske forfatteren Vladimir Nabokov, den franske poeten Arthur Rimbaud, den tyske komponisten Ludwig van Beethoven, og den russiske komponisten fra den romantiske epoken, Mikołaj Rimski-Korsakov. De inkluderer også John Lennon, Marilyn Monroe og Stevie Wonder.
Synestesi - når kan du snakke om det?
Synestesi kan minne om bl.a. en tilstand av narkotisk forgiftning (forvirring av sansene kan oppstå, for eksempel etter inntak av LSD). Derfor ble visse kriterier for diagnostisering av synestesi vedtatt. I følge Richard E. Cytowic - en vitenskapsmann som studerer synestesi - er de:
- ufrivillig - sanseinntrykkene som oppstår blir ikke kontrollert, de vises uavhengig av vår vilje;
- projeksjon - sanseinntrykk oppstår ikke bare inne i sinnet, men også utenfor det;
- holdbarhet og unikhet - en spesifikk stimulans hos en gitt personfremkaller alltid de samme sanseinntrykkene (f.eks. tallet 5 er alltid blått);
- minne - det utløste inntrykket forblir levende i minnet;
- følelser - en person er overbevist om virkeligheten av sanseinntrykk, ofte kombineres disse følelsene med følelser, for eksempel glede eller avsky;
Synestesi - typer
Det finnes flere typer synestesi. Den mest populære er den nevnte språklige synestesen, der tall, bokstaver eller ord fremkaller inntrykk i sansene knyttet til hørsel, syn, smak og berøring. På denne måten kan et gitt ord fremkalle en smakssensasjon, for eksempel kan navnet Monika ha en bringebærsmak. Du kan også se tall og ord i en bestemt farge, for eksempel tallet 6 er grønt, ordet sand er gult. I dette tilfellet har hver bokstav i alfabetet sin egen farge, for eksempel kan bokstaven "a" være rød.
Dessuten er det musikalsk synestesi. Deretter, mens du lytter til musikk, opplever du smaks- eller fargesensasjoner, for eksempel har samtidsmusikk en syrlig smak, og et Mozart-stykke kan ha smaken av jordbær med pisket krem. På sin side hevdet den nevnte Mikołaj Rimski-Korsakow at for ham har hver toneart en annen farge, for eksempel er tonearten i C-dur hvit, og D-dur er gul, solrik.
Det merkeligste er imidlertid audiomotorisk synestesi, når du føler behov for å ta en bestemt posisjon når du hører en bestemt lyd.
I tillegg er det såk alte sterk synestesi – slik Nikolai Rimsky-Korsakov hadde – og svak synestesi, som forekommer hos de fleste. De fleste føler seg blå som kule. De fleste ser fargen når de tenker på en bokstav. For eksempel kan bokstaven "a" være rød. I sin tur, når det gjelder synestetika, vil den ikke bare være rød, men for eksempel en saftig nyanse av vannmelonkjøtt.
Synestesi - årsaker
Det er ikke kjent hva de eksakte årsakene til synestesi er. Den første teorien er at i hjernen til synesteser, eller mennesker som opplever forvirring, er det flere forbindelser mellom nevroner som bærer informasjon fra forskjellige sanseorganer, og som et resultat blir forskjellige sensasjoner blandet sammen med hverandre. For eksempel aktiverer visuelle stimuli områder i hodet som er ansvarlige for auditiv prosessering.
Andre hevder at i synestetikk er antallet forbindelser mellom nevroner norm alt, mens balansen mellom å hemme og dempe impulsene som når hjernen er forstyrret.
Den tredje hypotesen er at de alle er født synesteter med et ekstra antall forbindelser mellom nevroner, og er det til ca. 3 måneders alder. Derfor, i hvert lite barn det kan komme tilforvirring av sansene. Det er vitenskapelig bevist at ett sanseinntrykk stimulerer alle sansene i et spedbarns hjerne samtidig, noe som gir mange sansninger og sansninger. Etter tre måneders alder forsvinner disse forbindelsene hos de fleste. Noen mennesker har ikke denne prosessen, og de blir synesteter for resten av livet.
På sin side sier teorien om lært atferd at personen som opplever gitte sansninger lærte å assosiere ord eller lyder med fargen på gjenstander rundt seg i barndommen
Det er også fastslått at synestesi kan være arvelig. For eksempel giftet Vladimir Nabokov seg med en kvinne som også var synestetisk og ga gaven sin til sønnen Dmitrij.
Bibliografi: Sidorowska I.,Cognitive impplications of synesthesia , [i:] Neurocognitive science in Pathology and He alth 2009-2011, Pomeranian University of Szczecin, Szczecin 2011