- Gåsefotbetennelse - årsaker og risikofaktorer
- Gåsefotbetennelse - symptomer
- Gåsefotbetennelse - diagnose
- Gåsefotbetennelse - behandling
- Gåsefotbetennelse - rehabilitering. Hvilke øvelser å gjøre?
Gåsefotbetennelse rammer oftest personer som driver intensivt med sport – løpere, syklister, basketballspillere og svømmere. Dessverre er gåsefotbetennelse veldig lett å forveksle med andre skader, derfor er diagnosen av sykdommen ofte et problem. Hva er årsakene til og symptomene på gåsefotbetennelse? Hva er behandlingen?
Gåsefotbetennelsebetyr betennelse i festet til tre muskler: skreddersydd, slank og semi-sene, som er plassert på innsiden av nedre del av kneet på skinnebenet bein. Begrepet "gåsefot" kommer fra formen på tilhengeren, som ligner membranen mellom fingrene på en gås.
Gåsefotbetennelse - årsaker og risikofaktorer
Den vanligste årsaken til gåsefotbetennelse er treningsfeil, inkludert: manglende oppvarming, feil valgte sko, feil treningsteknikk,overtrening , eller trening til tross for knedysfunksjon , f.eks. ustabiliteten, begrenset bevegelsesområde.
GODT Å VITE>>7 vanligste feil hos løpere, dvs. hvordan unngå skader mens du løper
Løpere, syklister, basketballspillere, fotballspillere, svømmere og folk som driver med racketsport er spesielt utsatt for å få gåsefotbetennelse.
Faktorer som øker risikoen for gåsefotbetennelse inkluderer tidligere kneskader samt sykdommer og defekter i det artikulære systemet, for eksempel betennelse i patellofemoralleddet, Osgood-Schlatters sykdom (betennelse i tibial tuberositet), overdreven pronasjonsføtter (peker innover) eller knevalgus (artikulerende ledd innover)
Sannsynligheten for skade og betennelse i en gåsefot er stor også hos personer som sliter med systemiske sykdommer, som diabetes eller revmatoid artritt, og hos overvektige personer.
Gåsefotbetennelse - symptomer
Det dominerende symptomet på gåsefotbetennelse er smerte som:
- er middels intensitet;
- følt under kneet, på innsiden av kneet;
- intensiveres når du prøver å bøye og rette ut kneet, f.eks. når du går i trapper eller når du endrer posisjon fra sittende til ståendeog omvendt;
I tillegg er det lokal hevelse og økte spenninger i musklene som bygger gåsfoten merkes
Gåsefotbetennelse - diagnose
For å diagnostisere betennelse utføres en fysisk undersøkelse, samt funksjonstester av musklene i kneleddet. Ultralyd er også nyttig, takket være det kan du utelukke bursitt i området rundt gåsefot.
For å diagnostisere sykdommen er det best å gå til en ortopedisk lege som samarbeider med idrettsutøvere
Dessverre kan gåsefotbetennelse forveksles med andre skader i kneleddet, for eksempel med en kollateral ligamentskade, skade på den mediale menisken eller degenerasjon av kneleddene.
Gåsefotbetennelse - behandling
I begynnelsen kan du bruke kalde kompresser (f.eks. laget av isbiter pakket inn i et håndkle), som vil redusere hevelsen. Orale ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler kan tas for å lindre smerte. I tillegg kan det berørte området dekkes med et smertestillende og anti-inflammatorisk preparat. Hvis smertesymptomene vedvarer over lengre tid, er det mulig å injisere det berørte området med glukokortikosteroider
I tillegg bør kneet avlastes, først og fremst ved å begrense fysisk aktivitet. Elastiske bandasjer eller spesielle knebånd er også nyttige. Det kan være en lettelse å legge puten mellom lårene mens du sover
Fysioterapi kan også være nyttig i behandlingsprosessen, for eksempel kryoterapi (reduserer hevelse), iontoforese med smertestillende middel, laserterapi (lindrer smerte, har en anti-inflammatorisk effekt), magnetfelt (akselererer regenerering, har en smertestillende effekt, men den kan brukes bare 4 dager etter skaden) eller ultralyd. Du kan også bruke dynamisk taping, dvs. kinesiotaping. Spesialplaster gir bedre stabilisering og forbedrer helingsprosesser.
Kirurgisk behandling brukes sjelden og kun i tilfeller som er resistente mot farmakologisk behandling
Gåsefotbetennelse - rehabilitering. Hvilke øvelser å gjøre?
I behandlingsprosessen spiller rehabilitering en svært viktig rolle, hvor det bør utføres strekk- og avslappende øvelser for anspente og sammentrukket muskler og annet bløtvev