Kvinnen min har en sønn (3,5 år). Hvordan kan jeg takle en situasjon når den biologiske faren gjør opprør mot barnet ved hvert besøk og hver telefonsamtale? Han frarådet allerede en partner fra å være sammen med henne. Besøkene hans forsterkes når en ny partner dukker opp i livet hennes. Sam har allerede en ny kone. I dag ropte barnet, etter en telefonsamtale, til meg: "Du er ikke pappaen min!", Da jeg sovnet sa han: "Darek, du er slem", på få minutter: "Darek, ikke slå meg", om et øyeblikk "faren min er på jobb og han kan ikke være med meg", da" Darek, du vil aldri bli vennen min ". Du kan se at han mangler en far. Jeg har aldri slått et barn, jeg er imot juling. Når et barn ikke har kontakt med faren sin, er alt bra, han vil at jeg skal bade ham, vi går turer, vi leker - det er flott, men du kan se at når han tenker på faren, blir han aggressiv. Noen ganger blir hun våt etter faren på besøk. Hva skal man gjøre for at barnet skal føle seg i fred? Han er veldig intelligent for sin alder. Vi vil ikke at verken jeg eller moren hans skal begrense møtene med faren, som har begrensede foreldrerettigheter, men det begynner å ligne en krig, og det eneste beseirede barnet kan være barnet. Faren har gått til en annen, men på grunn av sjalusien hans har vi et problem med barnet. Det er veldig praktisk å betale underholdsbidrag og fortsatt gjøre opprør mot barnet. Å oppdra et barn er en kunst, men å være stefar er en kunst. Jeg vet, jeg kan gi slipp og finne noen, men det er ikke poenget …
Kjære Darek! Det finnes ingen enkelt oppskrift for å løse slike situasjoner. Alt avhenger av karakteren og nivået av intellekt og kultur til den biologiske faren til barnet. Det ville være sunnest for en gutt om han kunne skape en samarbeidssituasjon mellom voksne. De trenger ikke å elske hverandre for å være et barns venn. Samtaler om voksne, spesielt med en så liten gutt, bør ikke finne sted i det hele tatt. Hvis mor kunne forklare faren at hun handlet til skade for barnet, kunne situasjonen bli vesentlig bedre. Det blir nok vanskelig, men du kan prøve. Jeg antar at guttens foreldre gikk fra hverandre relativt nylig. Følelsene spiller fortsatt og de vil avta over tid. Faren har en ny familie, kanskje snart får han en annen, sine egne barn som han vil ta hensyn til. Og da blir sønnen din bare hos deg ogbåndet til faren vil svekkes. Jeg synes du legger for stor vekt på guttens ord. Et lite barn gjentar ofte overhørte setninger. Men det betyr ikke at han forstår dem fullt ut. Et lite barn kan ikke forestille seg fremtiden. Han vet ikke at han mest sannsynlig vil slutte å bry seg om faren sin snart, og følelsene vil også avta. Barnet handler på sikt og kan ikke bygge trygghet på lang sikt. Derfor må voksne tenke på det. Og det er det du gjør. Vær en venn av barnet. Ikke kommenter hans fiendtlige reaksjoner. Men heller ikke press deg selv for hardt på ham. Husk at etter at foreldrene gikk fra hverandre, har gutten en veldig vanskelig følelsesmessig situasjon. Jeg trenger tid til å finne meg selv i denne nye verdenen. Gutten er ikke blind. Tross alt observerer han deg ikke bare i direkte kontakter med seg selv, men også i kontakter med moren hans, som er den viktigste for ham, og du elsker henne. Dette gir deg en fordel fremfor faren din. Så du kan slutte å bekymre deg og vente tålmodig en stund. Men hvis du merker nevrotiske reaksjoner (væting) hos barnet ditt etter kontakt med faren, prøv å begrense kontaktfrekvensen. Det er for eksempel ingen grunn for en 3-åring å konferere med faren sin på telefon. Et lite barn trenger direkte kontakt der han føler seg nær en annen person. Ord alene er ikke nok. Telefoner er ikke for treåringer. Du trenger ikke å hente dem. Far burde finne ut av det. Han eller hun bør også lære at hvis han ønsker å holde kontakten og være en venn av barnet, må han eller hun avstå fra å snakke om voksne eller være snill mot dem. Skulle spenningene øke, bør barnet overlates til en psykologomsorg og retten bør forsøke å begrense guttens kontakter med faren ytterligere. Hilsen. B.
Husk at ekspertens svar er informativt og vil ikke erstatte et besøk til legen
Barbara Śreniowska-SzafranLærer med mange års erfaring
Flere råd fra denne eksperten
13 år gammel tegner penis [ekspertens tips]2-åringen våkner fortsatt om natten [ekspertens tips]Aggresjon hos en tenåring [ekspertråd]Fjortenåringens opprør [ekspertråd]Datter (2 år og 3 måneder) våkner om natten og sover ikke [ekspertråd]En toåring som er våken [ekspertens tips]Hvordan være stefar når faren gjør opprør med barnet mot deg [ekspertråd]Hvordan lære en 10-åring å ha det bra? [Ekspertråd]Hvordan bekjempe en datamaskinavhengighet? [Ekspertråd]Hvordan oppmuntre et barn til å lære? [Ekspertråd]Hvordan bli barnehagelærer? [Ekspertråd]Når barnet slår [ekspertråd]Løgn og trusler fra barnet [ekspertråd]Ektemann på forretningsreise [ekspertråd]Studerer om natten [ekspertens tips]IkkeJeg har å gjøre med min 2 år gamle sønn [ekspertens tips]Motvilje mot å lese [ekspertens råd]Slem førskolebarn [eksperttips]Sjenanse, tilbakeholdenhet og sjenanse. [Ekspertråd]Natthysteri [ekspertråd]Magesmerter om morgenen [ekspertråd]Problemer med den unge sønnen [ekspertens tips]Problemer med søvnighet, konsentrasjon, læring [ekspertråd]Babyens tårefullhet [ekspertråd]Samtale med en 12-åring, læringsproblemer [ekspertråd]Offersyndrom hos en seksåring? [Ekspertråd]Mobbing [ekspertråd]Sjalusi [ekspertråd]Opprørsk tenåring [ekspertråd]Feil oppførsel og motvilje til å lære [ekspertråd]