Hei. Jeg skriver til deg og ber om hjelp. Jeg er 20 år gammel. Jeg er en patalald. Det siste søppelet. Jeg kan ikke gjøre noe. Jeg mener ikke utdanning. Jeg mener slike trivielle saker som å kjøpe klær. Den dag i dag kjøper mamma klærne mine til meg. Jeg skammer meg over å gå til butikken for å kjøpe klær. Jeg skammer meg over å prøve sko i en hvilken som helst butikk eller basar. Jeg er avhengig. Jeg jobber ikke og bor hos foreldrene mine. Jeg ønsket å gå til hæren og lære meg selvstendighet, men jeg ga opp denne ideen. Slik patalach som jeg er i hæren?! Skam og skam … Hvem vil akseptere meg i hæren? Jeg tenkte at hvis de satte meg i "dypvannet" ville jeg lære å leve og alt ville ordne seg. Jeg prøvde å trene fysisk for å gjøre mitt beste på kvalifiseringsprøvene. Hvert lavere resultat, hvert "lille nederlag" opplevde jeg dårlig. Jeg straffet meg selv for disse feilene. Straffene var annerledes. Ikke å høre på musikk, slå hodet eller banke hodet i pulten. Feil er feil som ødeleggelse av skjorten ved udyktig stryking, eller et lavere resultat av morgenløpet eller et lavere antall push-ups utført. Jeg pleide å ha problemer med å sovne. Jeg bestemte meg for å begynne å sove tidlig. Feilet med å. Jeg la meg tidlig og fikk ikke sove. Jeg lå til kl 2-3 og tuslet. Det var ikke før sent på kvelden jeg sovnet. Det var også en slik fiasko. Jeg fikk ikke sove. Min feil! Motløsheten kom og jeg prøvde ikke igjen. Over tid dukket det opp tanker om selvmord. Jeg har ingen rett til å leve med en galning som meg! Det er så mange verdifulle mennesker i verden. Hva trenger de meg til? Jeg er ikke god for noen jobb. Jeg kan ikke snakke med folk. Alt jeg kan gjøre er å feie gaten. Jeg har to venstrehender for alt. Jeg vil bygge hus, gifte meg og få barn. Jeg elsker en jente, men hun elsker meg ikke tilbake. Jeg vil elske og bli elsket. Jeg kjenner bare denne jenta fra Internett. Jeg har kjent henne i et år. Hun vet at jeg elsker henne. Jeg kan ikke forestille meg livet mitt uten henne. Hun er så god… jeg lengter etter henne av hele mitt hjerte. Det var hun som overt alte meg til å skrive til deg. Jeg personlig bryr meg ikke om helsen min. Faktisk vil jeg gjerne dø på gaten, slått og sparket i renna … Når jeg velger kosmetikk, krem, parfyme i en butikk, føler jeg skam. Jeg kan kjenne andres øyne på meg og jeg vil løpe fra butikken. Jeg hater kontorer. Jeg må ta de viktigepapirer til arbeidskontoret. Jeg har båret dem i en måned. Hvorfor, kanskje de vil sette meg i fengsel for dette og de vil misbruke meg og drepe meg der? Jeg bor i en liten by og unngår kontakt med folk. Jeg prøver å ikke forlate huset. Når noe går g alt med meg, blir jeg rasende. Jeg sverger og kaster det som er for hånden. Nylig ødela jeg strykejernet fordi jeg ikke kunne stryke skjorta. Alt jeg gjør må gjøres riktig, ellers blir jeg aggressiv. Kan denne aggresjonen spre seg fra gjenstander til mennesker over tid? Faren min har alltid fort alt meg at jeg har to venstrehender for alt og at jeg ikke kan gjøre noe riktig. Han klamrer seg til alt. Jeg kan ikke glede ham på noen måte. Jeg finner alltid feil i det jeg gjør. På den tiden, da jeg var liten, spurte han meg om multiplikasjonstabellen. Han var ofte full samtidig. Jeg var redd. Han slo meg. Han fortsatte å stille spørsmål til jeg, stresset, "snublet" over en eller annen aktivitet. Den gamle båndopptakerkabelen passet godt til baken. Denne frykten har holdt seg til i dag, selv om jeg kan stå opp mot min far. Min far er ikke hellig. Han er «herre og hersker» over hele huset. Det var i alle fall sånn da jeg var liten. Nå ser han ut til å være litt redd meg tross alt. Etter hvert ble jeg litt voksen og han ble gammel. Min far ydmyker meg foran vennene sine ved å liste opp feilene mine, uten å nevne fordelene mine. Jeg tror han får meg til å tenke på meg selv som det verste søppelet. Jeg føler at livet mitt er uvirkelig. Jeg henger ikke med vennene mine. Jeg foretrekker å sitte hjemme og spille de dumme dataspillene. Livet mitt er én stor feil, men jeg har ikke mot til å gå til psykolog eller bekjenne mine synder. Jeg skjuler problemene mine for alle fordi jeg skammer meg over dem. Jeg skammer meg over meg selv. Foreldrene mine tar meg ikke seriøst. De behandler meg som en 14-åring. De snakker ikke til meg som en voksen. Moren min gjør meg oppmerksom på at jeg er en "bastard". Noen ganger får jeg lyst til å slå henne, men det gjør jeg ikke, i hvert fall ikke nå som jeg fortsatt kan holde igjen aggresjonen min mot folk. Jeg hemmer ikke engang aggresjon mot gjenstander. Det hjelper å lindre stresset mitt. Hjelp meg til å bli en normal, verdifull person.

Jeg lurer på hvor begrepet "patałach" kom fra. Hvem har du lært det av, hvem gjentar du det etter, og hva betyr det egentlig for deg? Jeg har inntrykk av at du anser deg selv som veldig viktig. Du tar noen av feilene dine veldig alvorlig. Kanskje kan det tilnærmes med litt mindre seriøsitet. Du lurer på om aggresjonen din kan spre seg til folk, men det du skriver viser at du er aggressiv mot deg selv, du straffer deg selv brut alt for bagateller. Aggresjon er allerede rettet mot mennesket.Sjekk at du ikke etterligner faren din i forholdet ditt til deg selv. Kanskje du ikke trenger å være så lik ham, kanskje du ikke trenger å være så vilkårlig å tro på alle hans syn på deg. Jeg råder deg til å søke motet i deg selv til å gå til psykolog. Til slutt vil du ikke lære noe verre om deg selv enn det du allerede tror.

Husk at ekspertens svar er informativt og vil ikke erstatte et besøk til legen

Józef Sawicki

Spesialist i individuelle terapier med mange års psykoterapeutisk erfaring. I klinisk arbeid tar hun for seg psykotiske pasienter. Han er interessert i østens filosofi. Mer på www.firma-jaz.pl

Flere råd fra denne eksperten

3,5 år gammel og en potte [ekspertens tips]Ektemannens alkoholisme og min aggresjon [ekspertens tips]Jeg er redd for å legge meg [ekspertråd]Kjæresten min sin ekskjæreste [ekspertråd]Morbid kreditttaking [ekspertråd]Rødming [ekspertråd]Er jeg deprimert? [Ekspertråd]Depresjon og bioxetin [ekspertens tips]Dyspné [ekspertråd]Sosial fobi? [Ekspertråd]Ektemannens internettvennskap [ekspertens råd]Hvordan møte en jente? [Ekspertråd]Hvordan bli fri fra onani? [Ekspertråd]Jeg er nervøs [ekspertråd]Problemer med å konsentrere seg [ekspertens tips]Problemer med vekttap [eksperttips]Frykt for edderkopper [ekspertens tips]Frykt for ytelse [eksperttips]Jeg har frykt [ekspertens tips]Mitt barn stjeler [ekspertråd]Mannen min begynte å drikke [ekspertens tips]Ektemann utbrent?! [Ekspertråd]Lav selvtillit og problemer med aggresjon [ekspertråd]fråtsing [ekspertråd]Utrudd av mannen hennes [ekspertens tips]Etter at mannen min forlater [ekspertens råd]En måte å lyve på [ekspertens tips]Det evig skrikende barnet [ekspertråd]Minner meg om fortiden [ekspertens tips]Jeg blir involvert for raskt [ekspertens tips]

Kategori:

Psykologi