En langtidssykepleier er gratis tilgjengelig for personer som oppfyller visse betingelser. Hva er langtidshjemmesykepleie, hvem trenger det, hvem kan søke og er henvisning nødvendig?

Innhold:

  1. Langtidssykepleier - hvem trenger det?
  2. Langtidssykepleier - hvilke vilkår må oppfylles
  3. Langtidssykepleier - henvisning
  4. Langtidssykepleier - ikke omsorgsberettiget
  5. Langtidssykepleier - koster
  6. Langtidssykepleier - hva gjør hun?
  7. Rehabilitering hjemme? Også mulig, men som en del av en annen tjeneste
  8. Hjemmehospits - mulig i visse situasjoner

Langtidssykepleierer nyttig når omsorgen for en eldre eller kronisk syk person i hjemmet overgår evnene til de som står deg nærmest. Det trenger ikke å være kommersielt bet alt.

Tjenestene til en langtidssykepleier kan under visse betingelser gis og betales av offentlige midler: foreskrevet av primærlege og finansiert av Nasjon alt helsefond

Langtidssykepleier - hvem trenger det?

Under hvilke omstendigheter kan jeg søke om langtidssykepleier?

Å, selv om en eldre og/eller kronisk syk person skrives ut fra sykehuset, fordi han eller hun ikke lenger trenger behandling under sykehusforhold, men ennå ikke er i stand til (eller ikke vil være i stand til å fungere i det hele tatt) ), og krever derfor sykepleie.

Også i situasjoner der tap av kondisjon og behov for å yte omsorg ikke innledes av et opphold i et medisinsk anlegg, kan bruk av denne typen tjenester være indisert og gitt.

Problemet angår ikke bare mennesker i svært avanserte aldersstadier. Å miste selvstendighet som følge av hjerneslag, hjerneslag eller langtidspleie for en alvorlig kronisk sykdom er en opplevelse vi utsettes for på ulike stadier av livet, selv om voksen alder selvfølgelig er en faktor som øker sannsynligheten for slike omstendigheter.

Når trygghet er nødvendigomsorg refererer til en eldre person, vanskeligheter med å organisere og gi det faller på mennesker fra miljøet, nærmeste familie, og ofte er de også personer i høy alder

Verdt å vite

Tjenestene til en langtidssykepleier er forskjellige fra tjenestene til en helsesøster. Den er også forskjellig fra omsorgstjenestene og spesialiserte omsorgstjenester som gis innenfor rammen av sosialhjelpen

Det finnes mange former for omsorgsstøtte hjemme, og de er alle forskjellige når det gjelder omfang og prinsipper for bevilgning, finansiering og ytelser. Det finnes en rekke former for offentlige tjenester mellom familien og markedet for å støtte de som trenger pleie hjemme og deres familier

Sykepleie- og rehabiliteringsdimensjonen i omsorgen leveres av henholdsvis langtidspleie i hjemmet og hjemmerehabilitering. Begge er gratis ytelser, finansiert av helseforsikringsavgifter, samlet inn under det nasjonale helsefondet

Reglene for tildeling av dem samt tidsrom er strengt definert i medisinsk lovgivning. Det er verdt å være klar over deres eksistens og forskjellene mellom dem (så vel som mellom dem og de nevnte omsorgstjenestene fra sosialhjelp).

Langtidssykepleier - hvilke vilkår må oppfylles

Mange av aktivitetene det er snakk om, spesielt i den første fasen etter at den pleietrengende mister selvstendigheten, kan være vanskelig bare for de som står dem nærmest, siden de rett og slett ikke er forberedt på det.

Mange har heller ikke råd til privatkjøpte tjenester til sykepleiere eller barnevakter. Hjelp fra en langtidssykepleier (eller sykepleier) er derfor gull verdt, og i lys av loven begrenser denne støtten seg ikke bare til systematisk å utføre visse sykepleieaktiviteter, men også til å forberede den avhengige og deres miljø for omsorg.

Fordelene kan derfor strekke seg utover den tiden slike tjenester gis. For å motta dem, må en rekke betingelser være oppfylt, knyttet til helsetilstanden og fremfor alt, nivået av (u) egnethet til personen under omsorg og gjennomføring av visse formelle prosedyrer

Dette er presisert i Helseministerens forskrift av 22. november 2013 om ytelsesgarantier innen pleie- og omsorgstjenester som ledd i langtidspleie.

Denne rettsakten er ikke omfattende og komplisert å lese, og det lønner seg for personer i nød å konsultere den for å vite hvilke rettigheter de har krav på.

Langtidssykepleier - henvisning

NøkkelenOpplysningene er at primærhelselegen er autorisert til å henvise langtidssykepleietjenester, og henvisningen skal vedlegges passende medisinsk dokumentasjon spesifisert i forskriften

Avgjørelsen til primærlegen er basert på avhengighetsdiagnosen etter den s.k. Barthel skala. Denne skalaen bestemmer graden av uavhengighet i å utføre spesifikke aktiviteter i hverdagen.

Dette inkluderer å spise måltider, opprettholde personlig hygiene, bruke toalettet, vaske og bade, bevege seg rundt, kontrollere fysiologiske behov, kle på seg osv.

For å kunne bruke langtidsomsorgstjenester (både i den stasjonære formelen gitt av pleie- og omsorgsinstitusjoner og pleie- og omsorgsinstitusjoner, og i samfunnsformelen, dvs. i form av langtidspleie sykepleiertjenester i hjemmet), må pasienten ikke ha tildelt mer enn 40 poeng av 100 på Barthel-skalaen

Langtidssykepleier - ikke omsorgsberettiget

Dette kravet kan være støtende. Kan en person hvis uavhengighet vil bli definert til for eksempel 45 poeng på Barthel-skalaen alltid anses å ikke ha behov for denne typen hjemmesykepleie, selv om det er for en mye kortere periode?

Det virker som ikke nødvendigvis, men loven inneholder dessverre en klar grense på 40 poeng her. Dessuten gjør denne skalaen i begrenset grad det mulig å fange opp omsorgsbehovene til relativt fysisk veltrente personer hvis nevrodegenerative sykdommer (f.eks. Alzheimers sykdom) også indikerer behovet for langtidspleie.

Det er også andre forutsetninger enn resultatet på avhengighetsskalaen, som utelukker tildeling av de aktuelle ytelsene. Betingelsen for å gi dem er:

  • ikke dekket av hjemmehospice,
  • blir ikke tatt hånd om av en annen omsorgsinstitusjon som gir garanterte ytelser under stasjonære forhold,
  • LTC-teamet ikke tatt hånd om mekanisk ventilerte voksne, barn og ungdom,
  • ikke oppholde seg i den akutte fasen av psykisk sykdom

Spesielt det siste av de ovennevnte punktene reiser et spørsmål som går utenfor denne artikkelen - hva med personer som trenger langtidssykepleie, men er i akuttfasen av psykiske lidelser? Situasjonen for dem og deres pårørende er heller ikke lett

Langtidssykepleier - koster

Det er imidlertid verdt å merke seg det positive fra et synspunktpasienten og hans/hennes nære sider ved innvilgelse og langtidsbehandling i hjemmet som en del av tjenester finansiert av Nasjon alt helsefond

Når mottakeren er kreditert, trenger ikke mottakeren og deres kjære å betale ut av lommen. Ifølge loven skal sykepleieren komme minst fire dager i uken

Prinsippene for finansiering er derfor ganske annerledes her enn når det gjelder omsorgstjenester og spesialisttjenester som tildeles som en del av sosialhjelp. Dette er fordi de, for personer som overskrider lavinntektsterskelen som gir rett til sosialhjelp, kan kreve egenbetaling fra mottakerne.

Jo mer inntektsgrensen overskrides, desto høyere kan egenkostnaden bli. Ved langvarig sykepleie tas det ikke hensyn til den økonomiske og økonomiske situasjonen til pasienten, hans familie eller husstanden han oppholder seg i. Helse- og treningskriterier teller.

Langtidssykepleier - hva gjør hun?

Aktivitetskatalogen til en langtidssykepleier er spesifisert i den nevnte forskriften. De er:

  1. tjenester levert av en sykepleier,
  2. forberede mottakeren og hans familie for egenomsorg og egenomsorg, inkludert utvikling av ferdigheter i å mestre funksjonshemming;
  3. sykepleiepenger i tråd med sykepleieprosessen;
  4. helseutdanning for mottakeren og medlemmene;
  5. hjelp til å løse helseproblemer knyttet til selvstendig fungering i hjemmemiljø;
  6. hjelp til å skaffe medisinsk utstyr og rehabiliteringsutstyr som er nødvendig for riktig pleie og rehabilitering av mottakeren i hjemmet

Som du kan se, er det blant sykepleiernes oppgaver bare noen av dem refererer til strengt sykepleieaktiviteter, og resten til utdanning og forberedelse av miljøet for omsorg og støtte til en avhengig person samt hjelp til løse helseproblemer eller skaffe materielle hjelpemidler som muliggjør rehabiliteringsprosessen

Det er verdt å understreke den pedagogiske dimensjonen ved langtidspleietjenestene, som ikke bare gir en form for omsorg, men er utformet for å forberede og støtte familien og personen som trenger denne omsorgen i å løse ulike problemer som følge med tapet av uavhengighet.

Til en viss grad er det derfor en institusjon som i hvert fall i liten grad fyller hullet i hjelpeapparatet når det gjelder informasjon og opplæringshjelp til familiemedlemmer tilavhengighet.

Rehabilitering hjemme? Også mulig, men som en del av en annen tjeneste

For å komme tilbake til spørsmålet om sykepleie i hjemmet, la oss ta hensyn til det siste punktet i beregningen av aktiviteter som faller på dette området, nemlig bistand til å skaffe rehabiliteringsutstyr.

Her er det verdt å nevne at selv om sykepleieren hjelper til med å få støtte, er hun ikke direkte ansvarlig for rehabilitering

Så hvis det er behov for rehabiliteringsaktiviteter (og disse er, eller rettere sagt burde være, et iboende trekk ved langtidspleie), tilbys det separate tjenester for dette formålet, som tilbys hjemme kan også søkes under National Fund He alth Fund.

Dette er regulert av paragraf 6 i Helseministerens forskrift av 6. november 2013 om garanterte ytelser innen terapeutisk rehabilitering. En slik henvisning kan fås ved besøk av primærlege, spesialistlege eller lege som er ansvarlig for pasientens utskrivning fra sykehuset

Det er også mulig, i berettigede tilfeller, å få en henvisning til rehabilitering som en del av et hjemmebesøk hos lege (f.eks. når den pleietrengende hjemme ligger).

Forordningen skiller mellom forhold der rehabilitering i hjemmet er tidsbegrenset og hvor rehabilitering kan gis på ubestemt tid.

I prinsippet kan rehabilitering under Statens helsefond gjennomføres i 80 dager, men det er også mulig å søke om forlengelse av denne perioden

Hjemmehospits - mulig i visse situasjoner

I forbindelse med langtidspleietjenester i hjemmet er det også verdt å nevne hjemmehospiceformelen. Tilstanden er imidlertid tilstedeværelsen av den terminale fasen av sykdommen, som ikke forutsier en kur.

Det er en katalog over sykdommer som er strengt definert i ministerforordningen som kan være grunnlaget for hospice. I praksis, som NIK-rapporten viste, nesten 90 prosent. personer som bruker denne behandlingen er pasienter som lider av onkologiske sykdommer (hvorav over 83 % er ondartede svulster).

Hvis hospitset har en kontrakt med Statens helsefond, er det også gratis for pasient og familie å bruke den.

  • Palliativ behandling hjemme og på sykehus. Hjemme- og døgnhospiser
  • Omsorg for sengeliggende. Mental støtte for sengeliggende
  • Omsorg for sengeliggende. Riktig ernæring for sengeliggende
  • Omsorg for sengeliggende. Problemer med fysiologi og det daglige toalettet til en sengeliggende person
  • Omsorg for sengeliggende:seng, liggesår, gnagsår

Kategori:

Pasientsett