Hvordan har kunnskapen om årsaker og behandling av venøse sykdommer endret seg? Hva vet polakker om flebologi? Finn ut av et intervju med prof. Walerian Staszkiewicz, president i Polish Society of Phlebology som arbeider med sykdommer i venesystemet.
Hva er historien om flebologi i Polen?
Behandlingshistorienav sykdommer i årerer like lang som menneskehetens historie. Beskrivelser av de alvorlige komplikasjonene forbundet med kronisk venøs sykdom har lenge vært kjent, og det har hele tiden vært forsøkt å behandle disse plagene.
Aktivitetene fokuserte hovedsakelig på forsøk på å eliminere symptomene selv, som var vellykket med varierende, ikke alltid gode, resultater. Trombotiske komplikasjoner innenåreknuter , et av de vanligste symptomene på kronisk venøs sykdom, ble behandlet med ulike typer snitt, blodatting, igler, lokale bandasjer, kompresser og kompresser.
Etter hvert som kunnskapen vår utviklet seg, begynte denne prosedyren å være basert på vitenskapelige fakta, på forskning som beviste effektiviteten til diagnostiske og terapeutiske metoder. Først da begynte utviklingen av moderneflebologi , dvs. vitenskapen om sykdommer i venesystemet.
Hva vet egentlig polakker om flebologi og kronisk venesykdom?
Jeg beklager å si det ikke mye. Dette skyldes to årsaker. Først og fremst blir sykdommer i venesystemet dessverre behandlet litt neglisjert når man underviser medisinstudenter. Denne situasjonen er også påvirket av det faktum at polakker ikke lærer at det å investere i egen helse er en lønnsom investering. Vårt samfunn er uvitende om at kronisk venesykdom ikke bare er en kosmetisk defekt, men en alvorlig sykdom.
Navnet på denne sykdommen har endret seg bare de siste tre årene. Før det snakket vi om kronisk venøs insuffisiens, noe som er klassifisert langt under alvorlighetsgraden av problemet enn sykdommen. Fremgang innen flebologi har også blitt tvunget frem av økonomer og sosiologer, fordi kronisk venøs sykdom er et enormt økonomisk problem. I europeiske land bruker behandling av disse sykdommene omtrent 6-7 % av det totale helsebudsjettet. Epidemiologi, det vil si spredning av sykdommen, beviser også viktigheten av problemet. Forskning utført i Polen, samt data fraandre land sier at mer enn 40 % av kvinnene og mer enn 30 % av mennene lider av ulike problemer relatert til sykdommer i venesystemet. De mest alvorlige komplikasjonene ved kronisk venøs sykdom, tromboemboliske komplikasjoner og venøse leggsår utgjør et stort sosi alt og økonomisk problem. Venøse leggsår rammer ca 2-2,5 % av den voksne befolkningen og rammer ofte aktive mennesker. Dette fører til at de blir funksjonshemmede på jobb og hjemme
Syke mennesker kan ikke delta aktivt i det normale sosiale livet. Smerte, en følelse av tyngde og tretthet påvirker pasientens generelle velvære. Endringene som skjer i blodets sammensetning påvirker også effektiviteten til andre organer. Kronisk venøs sykdom rammer hele kroppen, så det er ikke bare et problem som bare rammer en liten del av menneskekroppen
Hva er polakkenes holdning til kronisk venøs sykdom?
En stor del av samfunnet vårt er overbevist om at denne funksjonshemmingen rett og slett bør aksepteres. De mener at ingenting kan gjøres med disse plagene. Andre pasienter blir ofte motløse av sykdommens progressive og kroniske natur. Effekten av behandling viser seg ofte å være lavere enn forventningene til disse menneskene.
Er fastleger forberedt på å diagnostisere kronisk venøs sykdom og henvise pasienten til spesialister?
Dessverre er utdannelsen til allmennleger på dette området ganske lav. Polish Society of Phlebology prøver å endre dette, men jeg beklager å si at interessen til legene selv ikke er for stor. Så langt er det ikke etablert noe godt helsevesen i Polen som vil gi pasienter og leger tilgang til moderne kunnskap. Siden oppstarten har imidlertid Polish Society of Phlebology forsøkt å utvide kunnskapen til leger. Vi gjennomfører ulike konferanser og workshops. I Polen er problemet tilgang til moderne diagnostikk.
Hva er målene med aksjonen "Servier for årer skyld" og hva er dens betydning?
Først og fremst bør det understrekes at slike utdanningskampanjer er svært viktige og ekstremt nødvendige. Vi mangler fortsatt pålitelig medisinsk utdanning innen ulike felt, kunnskap som ville bli formidlet i en tilgjengelig, forståelig form for folk. Vi bør gjøre pasientene selv interessert i helsen deres og behandle den som en viktig del av deres liv. Slike sosiale holdninger ville tvinge ulike helsefremmende tiltak på arrangørene av helsevesenet. På den annen side må leger som har daglig kontakt med pasienter være mer følsomme og bevisste på hvordan de kan gjenkjenne trusler på riktig måteassosiert med sykdommer i venesystemet. De bør vite hvem som kan behandles på førstekontaktkontoret og hvem som bør henvises til spesialist