En angiolog er en lege som driver med forebygging, behandling og diagnostisering av sykdommer i blod og lymfekar. Angiologi er en veldig snever og sjelden spesialisering, og pasienter med sykdommer i vener eller arterier henvises ofte til karkirurg i stedet for angiolog

Angiologier på grensen til flere andre spesialiseringer, derforangiologsamarbeider vanligvis med en karkirurg, flebolog, diabetolog, immunolog, en gynekolog (ved venøs tromboemboli hos gravide) eller en nevrolog. Alt avhenger av hvilke kar som ble angrepet i løpet av sykdommen. Angiologen har omfattende kunnskap om sykdommer i blod og lymfekar, derfor er han i stand til å rette konservativ behandling på riktig måte eller henvise til en annen spesialist for å utvide diagnosen og foreta passende, også kirurgisk, behandling

Angiolog - når er det lurt å besøke en angiolog?

Pasienter oppsøker oftest angiologer som har symptomer som

  • leggkramper og brennende følelse
  • hevelse av ben og ankler
  • føler meg k alt tunge ben, spesielt om kvelden etter en lang arbeidsdag (hovedsakelig stående eller sittende)
  • edderkopper,
  • åreknuter
  • hyppig prikking, nummenhet i lemmer
  • mangel på følelse i lemmer

Dette kan være de første symptomene på sirkulasjonsproblemer, spesielt hvis det er vevsforstyrrelser, det vil si at det er flere og flere brune eller blå misfarginger på huden, for eksempel rundt anklene, noe som indikerer betennelse eller oppsprekking av åreknuter. Disse områdene kan stivne eller sår over tid.

Personer med smerter, som oftest kjennes bak brystbenet, langvarig hoste, gjentatt kortpustethet, som kan tyde på lungeemboli, går også til angiolog

Angiologi - hvilke sykdommer diagnostiseres av en angiolog?

En angiolog arbeider med forebygging og diagnostisering av sykdommer i blod og lymfekar, som:

  • edderkoppårer (venulektasier, angiectasier, telangiektasier) og åreknuter
  • åreforkalkning (inkludert bl.a. åreforkalkning i underekstremitetene, arteriosklerose i halspulsårene) og betennelsessykdommer i sirkulasjonssystemet
  • fotsyndromdiabetiker
  • lungeemboli
  • behandling av innsnevring og okklusjon av arterier som kan føre til slag
  • aneurismer (inkludert kronisk, sprukket, inflammatorisk thorax, abdominal og visceral aorta)
  • akutte og kroniske venøse sykdommer (inkludert venøs tromboemboli, åreknuter i underekstremitetene, dyp veneinsuffisiens)
  • svulster i karsystemet
  • lymfødem
  • kompresjonssyndromer
  • akutt iskemi i ekstremiteter
  • Raynauds syndrom

Angiolog - hvordan ser besøket til angiologen ut?

Angiologen vil gjennomføre et detaljert intervju med pasienten, gjennomgå resultatene av testene som er utført så langt, og undersøke pasienten, spesielt hvis det er mistanke om en sykdom hvis symptomer kan sees med det blotte øye, eks kroniske venøse sår. Hvis problemer med blodårer derimot er i tidlig fase, kan de bestemme seg for farmakologi og konservativ behandling, som oftest består i å endre livsstil. Profylakse inkluderer ikke for intens, men systematisk fysisk aktivitet, spesielt en som engasjerer musklene i lemmene, bruk av passende fottøy (helst 2-3 cm hæler) og klær (ikke for stramt), unngå å stå eller sitte for lenge, spesielt med korslagte ben, ikke bruke for varme bad. Et godt balansert kosthold rikt på frukt og grønnsaker, forebygge overvekt og røykeslutt er også viktig.

Angiolog - hvilke undersøkelser refererer angiologen til?

Avhengig av sykdommen, kan angiologen henvise deg til spesifikke tester for å utelukke eller bekrefte den første diagnosen. De hyppigst utførte angiologitestene inkluderer dopplerultralyd av halspulsårene, vertebrale arterier, nedre og øvre lemmer, dopplerultralyd av venene i nedre og øvre ekstremiteter og dopplerultralyd av viscerale arterier. Dopplerundersøkelse er ikke-invasiv og svært nyttig i diagnostisering av mange sykdommer. Det gir svar på spørsmålet om blodstrømmen er riktig – hvor strømmer den saktere, hvor renner den raskere, eller går bakover, noe som kan tyde på for eksempel klaffeoppstøt. I tillegg gir doppler-ultralyd et bilde av kapasiteten og tverrsnittet til de undersøkte arteriene og venene, og lar deg dermed oppdage mulig innsnevring av arteriene forårsaket av åreforkalkning, risiko for venøs tromboemboli eller andre sykdommer i blodårene i mage, nakke, hender og ben. Andre studier brukt i angiologi inkluderer datatomografi, angioskopi, venografi eller lymfografi

Angiologi - behandlingsmetoder brukt i angiologi. Angiolog, flebolog og karkirurg

Etter diagnose kan angiologen bestemme seg for å bruke ikke-invasiv ellerminim alt invasive behandlingsmetoder. De består vanligvis i å lukke de syke blodårene med laser eller ved skleroterapi. Men hvis blodåresykdommen er på et mer avansert stadium, henviser angiologen vanligvis pasienten til en karkirurg. Han kan bestemme seg for å gjennomgå mer invasive prosedyrer (f.eks. ballongangioplastikk, stentimplantasjon, stentgraftimplantasjon, aterektomi) eller kirurgi (f.eks. rekonstruksjon og restaurering av arterier, bypass, kirurgisk behandling av lymfødem).

Kategori:

Pasientsett