Spine punktion (lumbal) innebærer å sette inn en punkteringsnål mellom ryggvirvlene i korsryggen. Lumbalpunktur utføres oftest for å samle opp cerebrospinalvæsken for å diagnostisere bl.a. årsaker til hjernehinnebetennelse. Lumbalpunktur kan også utføres for å gi anestesi, for eksempel før et keisersnitt. Sjekk hva som er indikasjonene for en lumbalpunksjon og hvilke komplikasjoner som kan oppstå

Spine punktion (lumbalpunksjon ) er en prosedyre som går ut på å sette inn en stikknål med en stopper, den s.k. en stilett (en metallstang som låser opp nålen) mellom ryggvirvlene i korsryggen (en del av ryggen mellom ribbeina og bekkenet) til den s.k. subaraknoidalrom - et rom fylt med væske produsert i hjernen (den såk alte cerebrospinalvæsken), hovedsakelig for oppsamling av den.

ryggradspunktur (lumbal) - indikasjoner for testen

Lumbalpunksjon og CSF-innsamling utføres når en lege mistenker en forstyrrelse i nervesystemet, som hjernehinnebetennelse (i så fall trekkes væsken ut for å svare på spørsmålet om hva som forårsaker betennelsen) eller multippel sklerose.

En indikasjon for lumbalpunksjon er også hydrocephalus hos nyfødte. Mistanke om medfødt stoffskiftesykdom og neoplastisk sykdom er også en indikasjon for oppsamling av cerebrospinalvæske. Under punktering kan overflødig cerebrospinalvæske også fjernes

Lumbalpunksjon kan også utføres for spinalbedøvelse. Bedøvelsen gis direkte inn i cerebrospinalvæsken, for eksempel ved keisersnitt. Dessuten, takket være lumbalpunkturen, kan medikamenter administreres, for eksempel ved kreft (cytostatika administreres til subaraknoidalrommet) eller infeksjoner i nervesystemet (antibiotika administreres).

Ryggpunksjon (lumbal) - kontraindikasjoner

Lumbalpunksjon kan ikke utføres hos pasienter med intrakraniell hypertensjon (økt trykk av cerebrospinalvæsken inne i skallen) og cerebr alt ødem. Kontraindikasjoner er også purulente hudlesjoner i korsryggen og alvorlige blodkoagulasjonsforstyrrelser

ryggradspunktur (lumbal) - kurs

Pasienten legges på bordet (somnærmest kanten) på venstre side, legger så bena opp til brystet, og vipper hodet opp til knærne, slik at ryggen er kraftig buet. Å innta riktig posisjon er viktigst da det ikke bare gjør at prosedyren kan utføres effektivt, men også reduserer risikoen for komplikasjoner. For pasientens komfort kan det legges en rulle under hodet og en pute mellom knærne. Væsken kan også trekkes ut mens du sitter. Pasienten setter seg deretter foroverbøyd med ryggen til legen. Han kan holde en pute eller annen støtte på fanget

Legen dekontaminerer deretter området der nålen skal settes inn og injiserer lokalbedøvelse

Så setter han inn en nål mellom to ryggvirvler inn i rommet med cerebrospinalvæsken. Etter å ha fjernet hetten fra nålen, renner cerebrospinalvæsken ut dråpevis og samles inn i reagensrørene. Etter fjerning av nålen legges en steril bandasje over stikkstedet

ryggradspunktur (lumbal) - komplikasjoner etter inngrepet

Den vanligste komplikasjonen er postpunksjonssyndrom, det vil si hodepine etter en lumbalpunksjon. Dens karakteristiske trekk er at den forverres innen ca. 15 minutter etter at pasienten har inntatt en sittende eller stående stilling, og avtar innen 15 minutter etter inntak av en liggende stilling. Medfølgende symptomer er kvalme, stiv nakke, hørselstap, tinnitus eller fotofobi. Den forsvinner av seg selv i løpet av en uke og etterlater ingen varige konsekvenser.

De alvorligste komplikasjonene etter inngrepet er purulent betennelse i ryggvirvlene, abscessdannelse, epidur alt empyem eller purulent meningitt. De vises når prosedyren ikke er utført riktig, under ikke-sterile forhold.

Det kan være smerter ved stikkstedet eller blødninger fra stedet, samt et hematom

I ekstreme tilfeller kan nervelammelse oppstå, forårsaket av ryggmargsskade. Det er imidlertid lite sannsynlig at det skjer hvis nervesystemet og ryggraden er normale og prosedyren er utført riktig, dvs. at nålen er satt inn under punktet der ryggmargen slutter.

Kategori:

Forskning