Yrkessykdommer er sykdommer forårsaket av helseskadelige faktorer som oppstår i arbeidsmiljøet. Måten arbeid utføres på kan også være årsak til en yrkessykdom. Hvordan og når diagnostiseres yrkessykdommer? Hvilke fordeler er tilgjengelige for en ansatt diagnostisert med en yrkessykdom?

Innhold:

  1. Yrkessykdommer - diagnose
  2. Yrkessykdommer - arbeidsgivers forpliktelser
  3. Yrkessykdommer - fordeler
  4. Yrkessykdom og pensjonering

Yrkessykdommerer prisen vi betaler for teknisk fremgang og utvikling av sivilisasjonen. I motsetning til tilsynelatende er ikke yrkessykdommer et problem vi har holdt på med i hundre eller to hundre år

Den første omtalen av en yrkessykdom og døden den forårsaket kommer fra Egypt rundt 2000 f.Kr. Offeret døde på grunn av innånding av silikastøv som førte til pneumokoniose.

Det er flere lignende eksempler. Fremstilling av verktøy fra kobber og andre ikke-jernholdige metaller førte til forgiftning med disse metallene. De skadelige effektene av bly (bly) har også vært kjent. Hippokrates har allerede skrevet om det.

Under renessansen vokste interessen for arbeidsrelaterte sykdommer. Ellenborgs avhandling fra 1524 beskriver kvikksølvet og blyet som gullgraverne f alt på.

Faderen til vitenskapelig arbeidsmedisin anses å være Bernardino Ramazzini (1633-1714), en italiensk lege som beskrev helse- og sykdomsrisikoen forbundet med 52 yrker.

I 1906, på initiativ av professor Luigi Devoto, ble den 1. internasjonale kongressen for yrkessykdommer holdt, og fire år senere grunnla professoren den første klinikken for yrkessykdommer i medisinens historie. På 1920-tallet dukket det opp de første listene over yrkessykdommer i mange europeiske land, som var grunnlaget for å få erstatning for helseskader pådratt i forbindelse med det utførte arbeidet

Yrkessykdommer - diagnose

Diagnostisering av yrkessykdom hos en ansatt eller tidligere arbeidstaker kan finne sted i arbeidsperioden eller etter arbeidsavslutning, men under forutsetning av å dokumentere sykdomssymptomer i den perioden som er angitt i listen over yrkessykdommer.

Arbeidstaker som kommer ut for en arbeidsulykke eller blir syk med en yrkessykdom angitt i listen over yrkessykdommer har rett til stønad fratrygd.

Mistanke om yrkessykdom kan meldes av enhver lege, også fastlege, som i særskilt skjema ("henvisning til undersøkelser i forbindelse med mistanke om yrkessykdom") gir uttrykk for bekymring og sender den sammen med medisinsk dokumentasjon til nærmeste provinssenter Arbeidsmedisin

Det kan også gjøres av arbeidsgiver og arbeidstaker selv - men kun gjennom legen som tar seg av ham/henne

I hvert tilfelle, hvis WOMP-sertifiseringslegen diagnostiserer en yrkessykdom, sender han denne informasjonen til statens sanitærinspektør. Hvis han er enig i materialet som er samlet inn av leger og deres avgjørelser, gir de et administrativt vedtak som bekrefter en yrkessykdom

Personer som har fått yrkessykdommer kan regne med hjelp i form av ulike ytelser. Men bare erkjennelsen av en sykdom betyr ikke at pasienten har rett til dem.

Det avgjøres av ZUS-attesterende lege som tar hensyn til yrkessykdomsattesten, men avgjør i hvilken grad det påvirker pasientens evne til å utføre arbeid

Rettsmedisineren kan bestemme at yrkessykdommen ikke er til hinder for arbeidet. Denne uttalelsen kan påklages.

Yrkessykdommer - arbeidsgivers forpliktelser

Dersom en ansatt (eller tidligere ansatt) får diagnosen yrkessykdom, plikter arbeidsgiver å:

  • bestemme årsakene til en yrkessykdom samt arten og omfanget av risikoen for denne sykdommen, i samråd med den kompetente myndigheten til Statens sanitærtilsyn
  • umiddelbart fjerne faktorene som forårsaker yrkessykdommen og iverksette andre nødvendige forebyggende tiltak
  • sikre implementeringen av medisinske anbefalinger

Yrkessykdommer - fordeler

Personer som har mistet arbeidsevnen på grunn av en yrkessykdom har rett til engangs-, kort- eller langtidsstønad

Kortsiktige fordelerer:

  • sykepenger - dersom arbeidsuførheten skyldes en yrkessykdom, betales den fra ulykkesforsikringen. Støtten gis uavhengig av forsikringstiden fra første dag med arbeidsuførhet på grunn av yrkessykdom. Ytelsen utbetales ikke for perioder med arbeidsuførhet på grunn av yrkessykdom, der forsikrede beholder retten til godtgjørelse, lønn, stipend eller annen ytelse i arbeidsuførhetsperioden
  • rehabiliteringsstønad -gis når skadelidte etter sykepengeperioden fortsatt er arbeidsufør, men videre behandling eller rehabilitering gir mulighet til å gjenvinne arbeidsevnen
  • erstatningsstønad - for en person hvis godtgjørelse er redusert som følge av varig eller langvarig helsesvikt

Sykepenger og attføringspenger fra ulykkesforsikringen utbetales med 100 % av grunnlaget for lønnsfastsettelsen. Grunnlaget for å vurdere disse ytelsene er beløpet som ligger til grunn for å vurdere bidrag til ulykkesforsikring

  • engangserstatning tilfaller enhver forsikret person som har fått varig eller langvarig helseskade. En skade bestemmes av en ZUS-sertifisert lege eller en ZUS medisinsk kommisjon

Personer som har mistet arbeidsevnen som følge av yrkessykdom har også rett til å dekke utgifter til behandling innen odontologi og forebyggende vaksinasjoner samt ortopediske forsyninger i det omfang som er angitt i lov om trygd mot arbeidsulykker og yrkessykdommer

Langsiktige fordelertil:

  • uførepensjon - ytes til trygdet som blir arbeidsufør på grunn av yrkessykdom
  • opplæringspensjon - gis til en person som er dømt til omskolering fordi han eller hun på grunn av yrkessykdom ikke kan arbeide i dagens yrke
  • pleietillegg – det er beregnet på personer som er erklært fullstendig arbeidsufør og selvstendig tilværelse, eller har fylt 75 år. Denne ytelsen gis på grunnlag av en ZUS-attesterende leges vedtak om fullstendig arbeidsuførhet og selvstendig eksistens, og for personer som har fylt 75 år gis pleietillegget av pensjonsmyndigheten ex officio

Ytelser til familien til en avdød person som følge av en yrkessykdom :

  • engangserstatning - for familiemedlemmer til avdøde trygde eller pensjonist som hadde rett til etterlattepensjon ved dødsdato for en person som ble syk av en yrkessykdom eller hadde rett til uførepensjon
  • etterlattepensjon - den utbetales etter at den forsikrede eller pensjonisten døde som følge av en arbeidsulykke eller en yrkessykdom. De samme personene har rett til pensjon som for personer med rett til etterlattepensjon etter pensjonsloven
  • tillegg til etterlattepensjon -er beregnet på en fullstendig foreldreløs

Yrkessykdom og pensjonering

Hvis en pensjonist får påvist en yrkessykdom, kan han eller hun søke om yrkessykdomspensjon og deretter få en pensjon økt med halvparten av denne pensjonen.

I henhold til bestemmelsene i art. 235 (1) i lov av 26. juni 1974 - Arbeidsloven, er en yrkessykdom en sykdom som er inkludert i listen over slike sykdommer, hvis det, som et resultat av vurderingen av arbeidsforholdene, er mulig å konkludere uten spørsmål eller med stor sannsynlighet for at det er forårsaket av helseskadelige faktorer som forekommer i arbeidsmiljøet eller i forbindelse med måten arbeidet utføres på.

Om forfatterenAnna Jarosz En journalist som har vært med på å popularisere helseutdanning i over 40 år. Vinner av mange konkurranser for journalister som driver med medisin og helse. Hun fikk bl.a "Golden OTIS" Trust Award i kategorien "Media and He alth", St. Kamil tildelte i anledning verdensdagen for de syke, to ganger "Krystallpennen" i den nasjonale konkurransen for helsefremmende journalister, og mange priser og utmerkelser i konkurranser for "Årets medisinske journalist" arrangert av den polske foreningen for Journalister for helse.

Les flere artikler av denne forfatteren

Kategori:

Pasientsett