Behandling av alkoholisme i Polen er gratis for alle. Avhengig av situasjon og muligheter kan behandlingen ha form av poliklinisk (inpatient) terapi eller i lukket avdeling. For noen er psykoterapi nok, andre bør også gjennomgå farmakologisk behandling av alkoholisme. Les om behandling for alkoholisme og finn ut hvor du skal rapportere for å starte terapi.

Behandling av alkoholismeer en lang prosess - den varer i ca. 18-24 måneder. Behandlingen består primært av individuell og gruppe psykoterapi (de beste resultatene oppnås ved å kombinere begge metodene).

Behandling av alkoholisme: poliklinisk eller døgnbehandling

1. Behandling av alkoholisme i en rusklinikk

Psykoterapi relatert til behandling av alkoholisme bør igangsettes i rusklinikker. Det gjennomføres 2-3 ganger i uken på ettermiddagen. Den første, grunnleggende fasen av psykoterapi varer 4-6 måneder. På rusklinikker får også familier til alkoholikere, det vil si medavhengige, hjelp.

2. Behandling av alkoholisme på dagsykehuset

Du kan også gå til poliklinisk behandling av alkoholisme i barnehager. Klasser holdes 5 ganger i uken fra 8 til 14. Grunnfasen av terapien varer 8 uker. De er ikke en god løsning for alle former for poliklinisk behandling. Noen er for langt unna rusklinikker eller synes det er vanskelig å avstå, for eksempel av sosiale årsaker (alle i familien drikker). De kan ha nytte av behandling på døgnavdelinger i 6-8 uker. Imidlertid må de vente fra flere til flere uker på innleggelse (personer som er lovpålagt å gjennomgå behandling i opptil flere måneder).

3. Behandling av alkoholisme i abstinensbehandlingsenheten

På den annen side legges pasienter inn på abstinensbehandlingsenheter umiddelbart, fordi deres liv er i fare. Sykehusinnleggelse tar 7-10 dager. Etter å ha fullført den grunnleggende terapifasen, blir pasienter henvist til behandlingsfortsettelse til rusklinikker og til selvhjelpsgrupper av anonyme alkoholikere og avholdsklubber

Psykoterapi ergrunnlaget for behandling av alkoholisme

Til tross for fremskritt innen farmakologi, er psykoterapi den viktigste behandlingsformen. Oppgaven til spesialister i rusmiddelbehandling er først og fremst å bevisstgjøre pasienten om problemet sitt og motivere ham til terapi, noe som ikke er lett. Misbrukere nekter ofte for mye drikking, og hvis de innrømmer det, finner de mange grunner til at de ikke kan endre det. De ønsker ikke å skille seg av med alkohol, og derfor er det så viktig å motivere pasienten til å avstå eller i det minste begrense drikkingen. For dette formålet lager terapeuten den såk alte moralske dissonanser. De gjør det klart at avhengigheten står i motsetning til det som er den største verdien for den avhengige (yrkesstilling, farskap), det ødelegger drømmer og planer. Moralsk dissonans får den syke til å innse at han drikker mot seg selv, ikke hele verden. Deretter prøver terapeuten å vekke pasientens endringsberedskap og gir råd om hvordan den skal gjennomføres. Fra mange forskjellige måter velger han de som kan implementeres når det gjelder en bestemt person.

Farmakoterapi i behandling av alkoholisme

Farmakoterapi har stor betydning kun i behandlingen av abstinenssyndromet som oppstår etter alkoholabstinens. Den består hovedsakelig i administrering av rehydreringsmedisiner (or alt eller intravenøst), vitamin B1 og benzodiazepiner, som reduserer risikoen for delirium, har krampestillende, anxiolytiske og hypnotiske effekter. Benzodiazepiner brukes ikke i mer enn 10 dager fordi de kan bli avhengighetsskapende

Uavhengig av dette behandles sykdommer som følger med alkoholavhengighet. Psykoterapi kan derimot hjelpes av fire medikamenter. De to første er subkutane oblater eller orale dysulfiram-tabletter. Etter å ha drukket alkohol, forårsaker de svært ubehagelige reaksjoner (f.eks. bankende hodepine, hjertebank) som fraråder drikking. Det tredje stoffet reduserer den euforiske effekten av alkohol, mens det fjerde reduserer trangen til å drikke. Ingen av disse fire produktene refunderes. Det er også et nytt medikament som vekker noen forhåpninger. Det begrenser mengden alkohol du drikker. Det tas 1-2 timer før man strekker seg etter drinken. Hvor effektivt det er vil vise seg om noen år.

Det vil være nyttig for deg

Velutviklet nettverk av behandlingsanlegg for alkoholisme

Vi har et ganske stort nettverk av offentlige og private institusjoner som bruker midler fra National He alth Fund (NFZ) til å håndtere dette: 487 polikliniske behandlingssentre for rusavhengighet, 91 døgnenheter for behandling av alkoholavhengighet, 94 døgn. -klokkeenheter og 63 avgiftningsenheter (PARPA-data). I 2010 var over 230 000 rusavhengige og over 37 000 medlemmer registrert i demfamilier (de såk alte medavhengige). Utenom statistikken er det også enkelte private institusjoner som ikke bruker midlene til det nasjonale helsefondet. Behandling i dem koster imidlertid mye. Et månedlig opphold i et privat senter koster mer enn 6000. PLN.

Hva skal jeg gjøre hvis en alkoholiker nekter å bli behandlet?

Behandling av alkoholisme er frivillig, det eneste unntaket er situasjoner der en gitt person har vært juridisk forpliktet til det - i slike situasjoner, på grunnlag av en rettsavgjørelse, blir de overført til et terapeutisk anlegg. Veien til en rettslig forpliktelse av en alkoholiker til behandling er imidlertid svært lang: Saken kan innledes av den kommunale kommisjonen for å løse alkoholproblemer etter anmodning fra for eksempel en nabo mot en nabo, en familie mot en rusavhengig, en institusjon mot en avdeling. For at saksbehandlingen skal settes i gang, må det foreligge to forhold: alkoholikeren har vært i avhengigheten i svært lang tid og ønsker ikke å gjennomgå behandling frivillig. Sosiale årsaker er den andre faktoren, når en alkoholiker med sin oppførsel utgjør en trussel mot andres helse og liv - han er en utøver av vold i hjemmet og gjør det vanskelig å oppdra barn.

Etter intervjuet inviterer kommunekommisjonen den avhengige personen til å besøke den og prøver å overbevise dem om å starte behandling på egenhånd, men hvis de ikke ønsker å gjøre det, kan de gå til retten. Denne prosedyren tar imidlertid lang tid, og i mellomtiden kan alkoholikeren benytte seg av de han mener er ansvarlige for å sette i gang prosedyren (han får ikke informasjon om hvem som faktisk har stilt en slik forespørsel).

Når avgjørelsen om behovet for behandling er tatt, venter alkoholikeren på det i enda et dusin eller flere måneder

Alkoholikerens familie kan selv søke hjelp hos terapeuten - dersom alkoholikeren ikke ønsker å bli behandlet, forsøkes det å hjelpe pårørende, inkludert medavhengige

"Zdrowie" månedlig

Kategori:

Psykologi