Muskelkorsett brukes til å definere musklene som er ansvarlige for riktig stabilisering av figuren. Der en stillesittende livsstil dominerer, er det trygt å si at nesten alle har problemer med musklene i kroppen. Derfor er trening så viktig, som består av riktige øvelser for overkroppen. Sjekk hvordan du utfører generelle muskelkorsettøvelser

Når vi tenker på god kroppsstabilisering, tenker vi på dype muskler, stabiliserende muskler, kjernemuskler og korsettmuskler. Det er viktig å innse at alle musklene nevnt ovenfor har samme funksjon og at navnene deres er utskiftbare. Til slutt handler det om korsettmusklene som er ansvarlige for den sentrale stabiliseringen av figuren vår. Dette er den viktigste funksjonen til kroppen vår, ikke bare for folk som driver med idrett.

Det muskulære korsettet i kroppen vår består av musklene rundt magen og korsryggen. Hvis de er for svake eller deres arbeid er forstyrret til en viss grad, blir hele figuren gradvis deformert, noe som fører til senere patologiske endringer i hofte-, kne- og til og med skulderledd! Heldigvis er det mange overkroppsøvelser som vil tillate oss å få sterke muskler og en sunn kropp.

Hvilke muskler utgjør et korsett?

Muskelkorsettet består av kjernemuskulaturen, som markerer basen, midten og kjernen. Selve nomenklaturen antyder at definisjonen av et muskulært korsett klart vil indikere deres store betydning i forhold til kroppen vår. Det muskulære korsettet fungerer som et stillas for ryggraden vår, og dets gode støtte oversetter seg til riktig funksjon og stabilisering av de riktige strukturene: bekken, hofter, knær og skuldre

Korsettmuskler er delt inn i to grupper:

  • dype muskler (indre kjerne)
  • ytre kjernemuskulatur.

De viktigste dype musklene er:

  • tverrgående magemuskel
  • bekkenbunnsmuskler
  • diafragma
  • ryggmuskel (polygonal)

Ytre muskler, på grunn av deres mer overfladiske plassering, kan deles inn i:

  • rectus abdominis muskel
  • skrå mage
  • ryggradsforlenger
  • latissimus dorsi muskel
  • setemuskler

Likstyrk korsettet - et sett med øvelser

1. Fuglehund

Fuglehund er en øvelse som kommer fra yoga. Den består av vekslende bevegelser av kroppens motsatte lemmer.

For å gjøre denne øvelsen, innta en støttet knelende stilling. Skyv så det ene benet bakover og den motsatte armen fremover. Rull opp bekkenet, spenn magemusklene og bekkenbunnsmusklene. Løft deretter benet og armen samtidig oppover til de er på linje med ryggraden og kom tilbake til utgangsposisjonen. Gjenta øvelsen for begge sider

Hvis du ønsker å diversifisere denne øvelsen, kan du, når endene er hevet, prøve å bringe albuen og kneet nærmere deg. Husk å ikke vippe bekkenet sidelengs og hold ryggraden rett.

2. Styre

Mange gjør denne øvelsen, men gjør de den riktig? Det er ikke for ingenting at det sies at alle som utfører en planke skikkelig ikke kan overstige 1 minutt av en populær planke. Planken er en øvelse ikke bare for magen, men for hele kroppen. Det er en universell øvelse som lar oss trene alle kjernemuskulaturen, noe som gir bedre vedlikehold av riktig kroppsholdning når du står eller går.

For å planke, bruk en frontal støtteposisjon, hviler på tærne og albuene. Skuldrene dine skal være over albuene og hendene dine skal være parallelle med hverandre. Pass deretter på å stabilisere skuldrene og aktivere skulderbladene. For å gjøre dette, prøv å trekke skuldrene inn og trekk skulderbladene så mye som mulig. Det skal være spenning mellom skulderbladene

Trekk nå magemusklene sammen og trekk samtidig bekkenet innover ved å gjøre retroversjonen. Dette vil gjøre at baken strammes kraftig og dermed sikre at figuren vår strammes på en måte som er riktig for kroppen. Gå videre, hold knærne rette og lårmusklene sterke og anspente. Ikke utfør den hoftesenkende bevegelsen! Ryggen skal være i en linje og baken skal være litt hevet. Det er viktig at du gjør et forsiktig dytt fra bakken mens du planker, men også utnytte tærne på føttene dine godt, som skal presse mot kroppen og rette dem forsiktig fremover. Gjør øvelsen isometrisk

3. Sidebord

Et sidebord har samme oppgave som et tradisjonelt brett, men denne gangen vil vi jobbe hardere med sidestabilisering av venstre og høyre side av kroppen vår

Ligg på siden og støtte opp på albuen. Bena skal være rette og anklene litt anspente. Husk å holde hoftene skjøvet fremover! Skyver dem tilbake, dessverredet skjer veldig ofte blant mosjonister, noe som er en stor feil! Deretter klyper du skulderbladet som du støtter og bringer hodet på linje med ryggraden. Når du er plassert riktig, utfør hofteløftet. Hvis skulderbladet er skikkelig strammet, skal all spenningen føles i øvre del av ryggen, ikke i skulderen du lener deg på. Gjør øvelsen isometrisk

4. Ettbensbro

Brystbenet er en øvelse som, hvis den gjøres godt, vil ha en positiv effekt på musklene i hele kroppen

Ligg på ryggen med bøyde knær. Sørg for at ryggen er helt festet til matten. Hvis du kjenner at korsryggen begynner å løsne, stram magen tett og trekk bekkenet under deg. I denne posisjonen, rett ut det ene benet, støtt deg godt på det bøyde beinet og løft hoftene opp. Hendene dine skal hvile komfortabelt langs kroppen din.

Sørg for at kroppen din er på linje. Kontroller hoftene og unngå at noen av dem faller. Kanskje inkluderer du en sterk spenning av setemusklene og musklene i bekkenbunnen. Gjør øvelsen isometrisk

Hvis du vil jobbe med korsettmusklene, kan du prøve generelle kondisjonsøvelser på en barfotball eller en treningsball. Den ustabile basen påvirker i tillegg aktiveringen av korsettmuskulaturen, og samtidig vil det være en ny utfordring og form for underholdning for deg

Korsett og diskopati - hvordan styrke et korsett med diskopati

Når vi finner ut at vi lider av discopati, anbefaler leger oss ofte å trene korsettmusklene som støtter arbeidet i ryggraden og mellomgulvet. Imidlertid vil ikke alle finne en slik anbefaling god.

Når vi lider av discopati, skaper kroppen vår helt nye bevegelsesmønstre. Kroppen starter prosessen med økt muskelspenning, som skal beskytte mot forverring av betennelsen i ryggraden, og musklene som er skadet av skiveprolapsen svekkes (hypotonisk). Kroppen vår er ekstremt intelligent, og på denne måten ønsker den å beskytte kilden til skaden fra en annen skade.

Denne forsvarsmekanismen kalles Bruggers nociseptive somatomotoriske blokkeringseffekt. En person med discopati føler smerte og svakhet i de berørte musklene og overdreven spenning og til og med stivhet i forsvarsmusklene. I tillegg, i hypertoniske eller stramme muskler, oppstår myogeloser, som forårsaker en nociseptiv reaksjon som forårsaker økte symptomer

Discopati er en tilstand som oppstår når kroppen lener seg fremover. Skiven skyves for mye tilbake og dermed rectus abdominis-muskelenblir svekket. Dette fører til en defensiv reaksjon i kroppen som øker spenningen i ryggmuskulaturen. Denne situasjonen vil vedvare så lenge vi har feil kroppsholdning, enten vi trener korsettmusklene eller ikke.

Viktig!

Trening av korsettmuskler bør kun skje under tilsyn av en kvalifisert ortoped eller fysioterapeut. Øvelser for muskelkorsettet bør begynne etter at smertene og de nevrologiske symptomene har avtatt. Øyeblikket når du må begynne å utføre de første korsettmuskeløvelsene med discopati vil manifestere seg som et symptom på sentralisering ifølge McKenzie. Men dette kan bare bedømmes av en profesjonell og du må gå til ham etter de første symptomene på discopati.

Kategori:

ABC for øvelser